Østensjøbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Østensjøbanen]]''' er en av [[Oslo]]s [[T-bane]]linjer. Den går fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]], en strekning på fjorten kilometer, hvorav fem er i tunnel. Strekningen trafikkeres per 2018 som en del av linje 3 mellom [[Kolsås stasjon|Kolsås]] og Mortensrud.  
'''[[Østensjøbanen]]''' er en av [[Oslo]]s [[T-bane]]linjer. Den går fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]], en strekning på fjorten kilometer, hvorav fem er i tunnel. Strekningen trafikkeres per 2018 som en del av linje 3 mellom [[Kolsås stasjon|Kolsås]] og Mortensrud.  


Banen ble etablert av [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]]. Den første strekningen som ble åpna, i 1923, var [[Etterstad stasjon|Etterstad]] til [[Bryn stasjon|Bryn]]. Det ble da kjørt [[trikk]] på linja, den såkalte «Grønntrikken», operert av [[Kristiania Sporveisselskab]]. Dette var en direkte forlengelse av linje 7 til Etterstad, og vognene som skulle helt til Bryn ble skilta med 7Ø - der Ø står for [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]]. 10. januar 1926 åpna banen fram til [[Oppsal stasjon]], og man gikk over til [[Forstadsbaner|forstadsbanedrift]]. Det var overgang fra trikk til forstadsbanetog på Etterstad. Banen ble da bli operert av Akersbanerne selv, men selskapet manglet den førte tiden materiell og lånte inn tre vogner fra [[Ekebergbanen]] fram til den fikk levert egne vogner senere på året.
Banen ble etablert av [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]]. Den første strekningen som ble åpna, i 1923, var [[Etterstad stasjon|Etterstad]] til [[Bryn stasjon|Bryn]]. Det ble da kjørt [[trikk]] på linja, den såkalte «Grønntrikken», operert av [[Kristiania Sporveisselskab]]. Dette var en direkte forlengelse av linje 7 til Etterstad, og vognene som skulle helt til Bryn ble skilta med 7Ø - der Ø står for [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]]. 10. januar 1926 åpna banen fram til [[Oppsal stasjon]] hvor det var vendeskløyfe, og man gikk over til [[Forstadsbaner|forstadsbanedrift]]. Det var overgang fra trikk til forstadsbanetog på Etterstad. Banen ble da bli operert av Akersbanerne selv, men selskapet manglet den førte tiden materiell og lånte inn tre vogner fra [[Ekebergbanen]] fram til den fikk levert egne vogner senere på året.


I 1937 ble det innleda et samarbeid med [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]], som medførte at man kunne kjøre til Kolsås via Etterstad, [[Østbanestasjonen]] og [[Skøyen stasjon|Skøyen]]. Denne ruta ble kalt Lilleaker-Østensjøbanen (LØB).  
I 1937 ble det innleda et samarbeid med [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]], som medførte at man kunne kjøre til Kolsås via Etterstad, [[Østbanestasjonen]] og [[Skøyen stasjon|Skøyen]]. Denne ruta ble kalt Lilleaker-Østensjøbanen (LØB).  
Skribenter
95 188

redigeringer