Østensjøbekken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| sideelver = | | sideelver = | ||
}} | }} | ||
'''[[Østensjøbekken]]''', også kalt '''Østensjøelva''' er hovedavløpet fra [[Østensjøvannet]], og renner fra nordende av dette til [[Alna]] ved [[Bryn stasjon]], totalt rundt 1,5 km. Østensjøbekken er Alnas viktigste tilførselselv fra sør. Elven har sine øverste kilder i [[Ulsrudvannet]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. For å sikre stabilt løp, ble det på 1960-tallet bygget en avlastningsflomtunnel ved siden av bekken. | '''[[Østensjøbekken]]''', også kalt '''Østensjøelva''' er hovedavløpet fra [[Østensjøvannet]], og renner fra nordende av dette til [[Alna]] ved [[Bryn stasjon]], totalt rundt 1,5 km. Østensjøbekken er Alnas viktigste tilførselselv fra sør. Elven har sine øverste kilder i [[Skøyenputten (Østmarka)|Skøyenputten]] og [[Ulsrudvannet]], begge i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. For å sikre stabilt løp, ble det på 1960-tallet bygget en avlastningsflomtunnel ved siden av bekken. | ||
Store deler av bekken går i dag i rør, men de åpner partiene vitner om at vannkraften i bekken har vært viktig, blant annet den oppdemte mølledammen inntil [[Østensjøveien]] ved Bryn senter. Fra 1850-tallet lå det blant annet en krittfabrikk og en fargemølle langs bekken, og her hadde [[Eduard Fett]] fra 1892 en takpapp og vattfabrikken, kalt [[Høienhall fabrikker]], omtrent der senteret ligger idag. | Store deler av bekken går i dag i rør, men de åpner partiene vitner om at vannkraften i bekken har vært viktig, blant annet den oppdemte mølledammen inntil [[Østensjøveien]] ved Bryn senter. Fra 1850-tallet lå det blant annet en krittfabrikk og en fargemølle langs bekken, og her hadde [[Eduard Fett]] fra 1892 en takpapp og vattfabrikken, kalt [[Høienhall fabrikker]], omtrent der senteret ligger idag. | ||
Sideversjonen fra 22. jul. 2022 kl. 09:22
| Østensjøbekken | |
|---|---|
| |
| Østensjøbekken ved Christinedal, i dag adresse Harry Fetts vei 10. Foto: Oslo Museum (1930-1940).
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 1,5 km |
| Samlet fall: | 120 m |
| Nedslagsfelt: | 13,1 km² |
| Kilde: | Skøyenputten (198 (moh.]]) og Ulsrudvann (188 moh.) |
| Høyde ved kilde | 198 moh. |
| Utløp: | Alna ved Bryn stasjon |
| Høyde ved utløp: | 78 moh. |
| Renner gjennom: | Østensjøvannet |
Østensjøbekken, også kalt Østensjøelva er hovedavløpet fra Østensjøvannet, og renner fra nordende av dette til Alna ved Bryn stasjon, totalt rundt 1,5 km. Østensjøbekken er Alnas viktigste tilførselselv fra sør. Elven har sine øverste kilder i Skøyenputten og Ulsrudvannet, begge i Østmarka. For å sikre stabilt løp, ble det på 1960-tallet bygget en avlastningsflomtunnel ved siden av bekken.
Store deler av bekken går i dag i rør, men de åpner partiene vitner om at vannkraften i bekken har vært viktig, blant annet den oppdemte mølledammen inntil Østensjøveien ved Bryn senter. Fra 1850-tallet lå det blant annet en krittfabrikk og en fargemølle langs bekken, og her hadde Eduard Fett fra 1892 en takpapp og vattfabrikken, kalt Høienhall fabrikker, omtrent der senteret ligger idag.
Langs bekken lå også Akers Bryggeri, som fra 1880-årene brukte bekkevannet i produksjonen.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lars-Evan Pettersson: Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka, ss.9-10
- Østensjøbekken, etterstad.no, 9. desember 2003
- Østensjøbekken, etterstad.no, 23. mai 2004