Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    = [[1289]]
| førstnevnt    = [[1289]]
| sted          = Oppegård syd
| sted          = [[Greverud (boligstrøk i Nordre Follo)|Greverud]]
| kommune      = [[Oppegård]]
| kommune      = [[Nordre Follo]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 42
| gnr          = 242
| bnr          = 1 og 22
| bnr          = 1 og 22
| postnr        = 1415
| postnr        = 1415
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Østre Greverud (Oppegård)|Østre Greverud]]''' er en gård i [[Oppegård kommune]] (gnr. 42/1 og 42/22) som trolig ble ryddet i tidlig [[middelalder]], antagelig på 1000-tallet etter å ha vært en del av [[urgård]]en [[Fløysbonn]], og senere [[Sætre (Oppegård)|Sætre]], lenger sør.  
<onlyinclude>'''[[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)|Østre Greverud]]''' er en gård i [[Nordre Follo]] (før kommunesammenslåingen 1. januar 2020 gnr. 42/1 og 42/22 i [[Oppegård kommune|Oppegård]]) som trolig ble ryddet i tidlig [[middelalder]], antagelig på 1000-tallet etter å ha vært en del av [[urgård]]en [[Fløysbonn]], og senere [[Sætre (Oppegård)|Sætre]], lenger sør.  


Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).
Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).


Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansgodset]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til Jens Krogsti. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en midtkammerbygning i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogsti startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogsti måtte gå fra gården. Olaus Hansen Tjernæs kjøpte gården, som da var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>
Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansgodset]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren Olaus Hansen Tjernæs. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>


I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.
I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.


Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), drengestua og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og benyttes i dag av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig steinbakeovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.  
Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og benyttes i dag av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig steinbakeovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.  


Nederst i skråningen sør for hovedbygningen ses et steingjerde, som markerte et skille mellom gårdens hageanlegg og starten på veiforbindelsen mellom Østre og [[Vestre Greverud (Oppegård)|Vestre Greverud]] gård. Veien gikk omtrent i den veitrasèen som golfbanen har anlagt  mot vest og gikk inn i bebyggelsen omtrent på [[Greverudveien]].
Nederst i skråningen sør for hovedbygningen ses et steingjerde, som markerte et skille mellom gårdens hageanlegg og starten på veiforbindelsen mellom Østre og [[Vestre Greverud (Oppegård)|Vestre Greverud]] gård. Veien gikk omtrent i den veitrasèen som golfbanen har anlagt  mot vest og gikk inn i bebyggelsen omtrent på [[Greverudveien]].
Linje 48: Linje 48:


== Referanser ==
== Referanser ==
{{reflist}}
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
* Banegude for Oppegård Golfklubb, historieinfo.
* Baneguide for Oppegård Golfklubb, historieinfo.
{{oppegård leksikon}}
{{oppegård leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
Skribenter
95 551

redigeringer