lokalhistoriewiki.no

Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:05

1 804 byte lagt til ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
}}
}}


[[Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1)|'''Østre Hemstad''']] er en gard i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Gården ligger langs Sørumvegen, litt sør for Stange kirke<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>. Nabogårder er bl.a. [[Vestre Hemstad (Stange gnr. 128/1)|Vestre Hemstad]], [[Frang (Stange gnr. 130/1)|Frang]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] og [[Nordre Alm (Stange gnr. 84/3)|Nordre Alm]].  
[[Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1)|'''Østre Hemstad''']] er en gard i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Gården ligger langs Sørumvegen, litt sør for Stange kirke<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>. Nabogårder er bl.a. [[Vestre Hemstad (Stange gnr. 128/1)|Vestre Hemstad]], [[Frang (Stange gnr. 130/1)|Frang]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] og [[Nordre Alm (Stange gnr. 84/3)|Nordre Alm]].


Gården har hatt seter på Vensvangen, nå nedlagt. Har siden eid seter i Åmot (Gransjøberget) ca. 80 km fra gården, og der lå man med høstkuer og ungdyr. Den ble solgt i 1939.
Det var tidligere 2 gamle låver og fjøs av tømmer, disse ble revet og ny låve av bin­dingsverk bygd i 1899 med fjøs av mursten og stall av tøm­mer. Murstens svinehus bygd i 1900. Stabburet er bygd av tømmer fra en gammel byg­ning på Hemstad - med matklokke kjøpt på nedre Kåterud med årstall 1722. Stabburslåsen har en nøkkel mrk. 1775 O.O.S.H. Hoved­bygningen bygd i 1892 etter brann i 1891. [[Drengestue]]n 1902, potetbu 1904, smie 1900.
==Navnet==
==Navnet==
Navnet var opprinnelig Helmastadir, muligens av et tilnavn dannet av halmr = halm, strå eller av hjalmr. Se ellers navneforsker Oluf Rygh<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref>.
Navnet var opprinnelig Helmastadir, muligens av et tilnavn dannet av halmr = halm, strå eller av hjalmr. Se ellers navneforsker Oluf Rygh<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref>.


==Eiere og brukere==
==Eiere og brukere==
'''Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok.'''
Helmastadir er nevnt i 1414, da Arne Gulbrandsen på Hemstad solgte til sin bror Sjaunde en halv markebol og 15 penningebol jord i s. Harstad i Stange. Sjaunde eide Frang og Arne har antagelig bodd på Hemstad. Disse var sønner av Gulbrand Sjaundesen, som er nevnt 1389 (se Frang).
 
Helmastadir er nevnt i 1414, da Arne Gulbrandsen på Hemstad solgte til sin bror Sjaunde en halv markebol og 15 penningebol jord i s. Harstad i Stange. Sjaunde eide Frang og Arne har antagelig bodd på Hemstad. Disse var sønner av Gulbrand Sjaundesen, som er nevnt 1389 (se Frang).
 
De samme navn har vi på Hemstad i 1600-tallet. Arne er oppsitter på Hemstad v. 1612-24, Gulbrand på ø. Hemstad 1640, Gunbjørn 1612-44 og Sjøne Gunbjørnsen 1647-75, og dennes sønn, Gunbjørn Sjønesen (f. o. 1660), er eier av Harstad. Gården var fullgård og krongods.
 
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2½ skpd. tg., oppsitter Sjøne. Johan Dirichsen har kjøpt gården av Kongen. Det heter da: «Engen tem­melig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. Hommelhage.» Ved tinget 8/4 1673 stevnes Kjell Rotli av Sjønne Hemstad til fravikelse av Rotli, men Kjell frifinnes. 1678/79 betaler Sjøne i tiende: 1½ kvarter rug, 2½ t. bygg, 1½ t. havre.
 
I jordeboken 1688 er Dirik Jansen eier, «men gården nu oppsitteren publisert». Denne oppsitter er antagelig Ole Olsen I Hembstad, gift med Inge­borg Olsdatter Veen - datter av Ole Jacobsen Atlungstad (eier av Veen) og Alis Tostendatter Nøttestad. Ved skiftet etter Alis i 1694 ble opplyst at alle svigersønner hadde fått 73 rdr. i hjemmegave og bryllupsgjerd, og Ole Olsen Hemstad og Erik Olsen Rekstad dessuten 300 rdr. til innløsning av sine gårder. 1695 betaler Ole Hemstad odelskatt av 2½ skpd. tg. i Hemstad. Det er skifte etter Ole Olsen 4/6 1695, brutto 658, netto 645 rdr., her tatt med 2½ skpd. tg. i Hemstad, takst 400 rdr. For barna møtte deres farbror Mogens Olsen Lier og Jørgen Olsen Kvarberg, og for enken hennes far, Ole Jacobsen Veen.
 
Ingeborg Olsdatter giftet seg igjen med Ole Gulbrandsen Mæhlum, Ringsaker, som overtar både Hemstad og Veen etter Ole Jacobsens død i 1701.
 
Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen II d. y. og Ole Gulbrandsen Veen eier av hver sin halvpart i Hemstad (1 skpd. 5 lispd.). Det er skifte etter Ole Gulbrandsen 27/4 1733 og etter Ingeborg 15/4 1739. 20/7 1739 får Ole Olsen Hemstad avkall fra sine søsken.
 
Ved skjøte 17/4 1744 selger Ole Olsen Veen gården Hemstad til eldste sønn, Knud Olsen, og ved skjøte 19/4 1762 overdrar Knud igjen Hemstad til sin far, Ole Olsen Ven, som ved skjøte 31/7 1762 selger Hemstad til yngste sønn, Ole Olsen III (f. 1733, d. 1813).
 
Ved tinget 14/11 1761 stevnes Rasmus Larsen Remmen av Knud Olsen Hemstad og Ole Olsen Ven fordi hans svin har rotet opp i deres seterløkker på Vensseteren.
 
Ved skjøte 10/7 1793 selger Ole Olsen til eldste sønn, Ole Olsen IV (1760-­1831) for 2399 rdr. og føderåd til foreldrene. Ved skifte etter hans kone, Magnhild Johansdatter, 4/11 1825, ble Hemstad (2½ skpd.) taksert for 2000 spd., og gården ble overdradd sønn Ole Olsen V (1796-1875) for denne sum og føderåd til faren.


I 1875 er Matias Olaus Evensen eier, i 1886 Ole Olsen.
De samme navn har vi på Hemstad i 1600-tallet.  


Nils Nilsen Frisholm hadde så gården. 4/3 1898 er det skifte i Nils Nil­sens konkursbo, og Hemstad ble ved tvangsauksjon 30/6 1898 solgt til E. Hagen og Hammer for 26500 kroner. - Siden 1913 er garvermester E. Hagens sønn, Asbjørn Hagen Bergseng eier.
'''Arne''' er oppsitter på Hemstad v. 1612-24,  


I 1645 har Gunbjørn 1 mann og 5 kvinner til hjelp. I 1723 er det 1 hus­mann og gården har seter.
'''Gulbrand''' på ø. Hemstad 1640,


'''Gunbjørn''' 1612-44


'''Sjøne Gunbjørnsen''' 1647-75, og dennes sønn, Gunbjørn Sjønesen (f. o. 1660), er eier av Harstad. Gården var fullgård og krongods.Sjøne Gunbjørnsen var på grensevakt 1644-45.


Gården har hatt seter på Vensvangen, nå nedlagt. Har siden eid seter i Åmot (Gransjøberget) ca. 80 km fra gården, og der lå man med høstkuer og ungdyr. Den ble solgt i 1939.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2½ skpd. tg., oppsitter Sjøne.  


Det var tidligere 2 gamle låver og fjøs av tømmer, disse ble revet og ny låve av bin­dingsverk bygd i 1899 med fjøs av mursten og stall av tøm­mer. Murstens svinehus bygd i 1900. Stabburet er bygd av tømmer fra en gammel byg­ning på Hemstad - med matklokke kjøpt på nedre Kåterud med årstall 1722. Stabburslåsen har en nøkkel mrk. 1775 O.O.S.H. Hoved­bygningen bygd i 1892 etter brann i 1891. Drengestuen 1902, potetbu 1904, smie 1900.
Johan Dirichsen har kjøpt gården av Kongen. Det heter da: «Engen tem­melig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. Hommelhage.» Ved tinget 8/4 1673 stevnes Kjell Rotli av Sjønne Hemstad til fravikelse av Rotli, men Kjell frifinnes. 1678/79 betaler Sjøne i tiende: 1½ kvarter rug, 2½ t. bygg, 1½ t. havre.


I jordeboken 1688 er Dirik Jansen eier, «men gården nu oppsitteren publisert». Denne oppsitter var antagelig Ole Olsen I Hembstad.




1/10 1802 er Ole Olsen IV eier. Skyld 2½ skpd. tg. Takst 3000 rdr. 1816 var gårdens takst 5000 spd., løsørets 100 spd. og han betaler i sølv­skatt 99 spd. 54 skilling. 1818/19 får den sammenligningstall 46. 1838 får den skyld 18 daler 22 skilling. 1886 skyld mk. 32,20. 1939 mk. 32,20.
'''Ole Olsen''' (1660-1695), sønn av Ole Mogensen Lehne og Alis Lauritsdatter Bratt på By i Veldre, gift med '''Ingeborg Olsdatter [[Ven (Stange gnr. 81/1)|Ven]]''' (1660-1738). Ingeborg var datter av Ole Jacobsen [[Atlungstad (Stange gnr. 41/1)|Atlungstad]] (eier av Veen) og Alis Tostendatter [[Nøttestad (Stange gnr. 43)|Nøttestad]]. Ved skiftet etter Alis i 1694 ble opplyst at alle svigersønner hadde fått 73 rdr. i hjemmegave og bryllupsgjerd, og Ole Olsen Hemstad og Erik Olsen Rekstad dessuten 300 rdr. til innløsning av sine gårder. De hadde barna:  
 
 
Kort slektstavle.
 
'''Sjøne Gunbjørnsen''' er på grensevakt 1644-45.
 
'''Ole Olsen''' (1660-1695) Hemstad, skifte 4/6 1695 (sønn av Ole Mogensen Lehne og Alis Lauritsdatter Bratt på By, Veldre), gift med Ingeborg Olsdatter Ven, f. o.1660, d. 14/12 1738 (skifte 15/4 1739). For enken møter Knud Gulbrandsen Gålås, Vang. Barn:  


# Ole Olsen (1690-), neste eier.  
# Ole Olsen (1690-), neste eier.  
# Ales, død før 1733.
# Ales, død før 1733.
I 1695 betalte Ole Hemstad odelskatt av 2½ skpd. tg. i Hemstad. Det var skifte etter Ole Olsen 4/6 1695, brutto 658, netto 645 rdr., her tatt med 2½ skpd. tg. i Hemstad, takst 400 rdr. For barna møtte deres farbror Mogens Olsen Lier og Jørgen Olsen Kvarberg, og for enken hennes far, Ole Jacobsen Veen.


'''Ingeborg Olsdatter''' giftet seg igjen med '''Ole Gulbrandsen''' (1668­-1733) fra Mæhlum i Ringsaker, sønn av Gulbrand Evensen og Eli Knudsdatter. De hadde barna:


'''Ingeborg Olsdatter''' ble gift med 2. '''Ole Gulbrandsen''' Mæhlum, Ringsaker (1668­-18/1 1733), (skifte 27/4 1733), sønn av Gulbrand Evensen og Eli Knudsdatter Barn:
# Ole Olsen Ven
# Eli Olsdatter (1698-1768), 27/11 1729 gift med Bent Olsen [[Hov (Stange gnr. 171/1)|Hoff]] (Remmen) (1705-1784).
# Ales Olsdatter, 30/10 1726 gift med Ole Olsen Hanne­stad, Toten.


# Ole Ven.  
Ole Gulbrandsen overtok både Hemstad og Ven etter Ole Jacobsens død i 1701. Det var skifte 27/4 1733 etter Ole Gulbrandsen, Den 15/4 1739 var det skifte etter Ingeborg Olsdatter. For enken møtte Knud Gulbrandsen Gålås, Vang. Ved skiftet i 1739 var det 2 sølvskjeer merket L.M.S. E.I.D 1727, 2 mrk. A.I.S. D.A.D., 2 merket 1714. 5 tinntallerkener merket O.G.S. I.O.D ('''O'''le '''G'''ulbrand'''S'''øn og '''I'''ngeborg '''O'''ls'''D'''atter).
# Eli (1698-1768), 27/11 1729 gift med Bent Olsen Hoff (Remmen) (1705-23/12 1784).  
# Ales, 30/10 1726 gift med Ole Olsen Hanne­stad, Toten. Ved skiftet i 1739 er det 2 sølvskjeer mrk. L.M.S. E.I.D 1727, 2 mrk. A.I.S. D.A.D., 2 mrk. 1714. 5 tintallerkener mrk. O.G.S. I.O.D,


Den 20/7 1739 fikk Ole Olsen Hemstad avkall fra sine søsken. 
Ved matrikuleringen 1723 var Ole Olsen II d. y. og Ole Gulbrandsen Veen eier av hver sin halvpart i Hemstad (1 skpd. 5 lispd.). 


'''Ole Olsen''' II Hemstad (1690-1768), gift med '''Berte Olsdatter''' Fjeldstad, Rings­aker. Om disses barn henvises til Ven. De av barna som angår Hemstad er:  
'''Ole Olsen''' II Hemstad (1690-1768), gift med '''Berte Olsdatter''' Fjeldstad, Rings­aker. Om disses barn henvises til Ven. De av barna som angår Hemstad er:  


# Knud (1718-69), eier av Hemstad 1744-62, senere av Ven.  
# Knud Olsen (1718-69), eier av Hemstad 1744-62, senere av Ven.
# Ole Olsen III d. y., dp. 23/8 1733, d. 14/4 1813, eier av Hemstad fra 1762, gift med Mari Larsdatter Lalum (2/10 1729-29/6 1819).
# Ole Olsen (1733-1813), eier av Hemstad fra 1762, gift med Mari Larsdatter Lalum (2/10 1729-29/6 1819).
Ved skjøte 17/4 1744 solgte Ole Olsen Ven gården Hemstad til eldste sønn, Knud Olsen, og ved skjøte 19/4 1762 overdrar Knud igjen Hemstad til sin far, Ole Olsen Ven, som ved skjøte 31/7 1762 da solgte Hemstad til yngste sønn, Ole Olsen (1733-1813).  




'''Ole Olsen''' og '''Mari Larsdatter''' hadde barna:  
'''Ole Olsen''' (1733-1813) og '''Mari Larsdatter''' (1729-1819) hadde barna:  


# Berte, f. 1762, 10/5 1790 gift med stiger Erland Hermansen Falkenhaug, Eidsvoll.  
# Ole Olsen (1759-1831), født på Lalum, neste eier.
# Herman, dp: 23/5 1763, gift med Oliv Evensdatter Rekstad, f. 1767 (se Huse).  
# Berte Olsdatter (1762-), født på Ven, ble 10/5 1790 gift med stiger Erland Hermansen Falkenhaug, Eidsvoll.
# Lars, dp. 16/5 1765, d. 1847, kjent Haugianer, ug.
# Herman Olsen (1763-), født på Hemstad, gift med Oliv Evensdatter (1767-) fra [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] (se [[Huse (Stange gnr. 100/1)|Huse]]).
# Magnhild (1768-69).
# Lars Olsen (1765-1847), født på Østre Hemstad, kjent Haugianer, ugift
# Live (1770 -73).  
# Magnhild Olsdatter (1768-1769), født på Østre Hemstad
# Ole IV, f. 1760, neste eier.
# Live Olsdatter (1770 -1773), født på Østre Hemstad
Ved tinget 14/11 1761 ble Rasmus Larsen Remmen stevnet av Knud Olsen Hemstad og Ole Olsen Ven fordi hans svin har rotet opp i deres seterløkker på Vensseteren.  
Ved skjøte 10/7 1793 solgte Ole Olsen til eldste sønn, Ole Olsen (1759-­1831) for 2399 rdr. og føderåd til foreldrene.




'''Ole Olsen''' IV, f. 1760, d. 13/3 1831, 9/5 1793 gift med '''Magnhild Johansdatter''' Stor-Skjelve (dp. 30/7 1775, d. 22/8 1815). Barn:  
'''Ole Olsen''' (1759-1831), ble 9/5 1793 gift med '''Magnhild Johansdatter''' Stor-Skjelve (1775-1815). Barn:  


# Mari, dp. 30/3 1794, d. 2/6 1875, 25/11 1819 gift med 1. Hans Rasmussen Hemstad (1794-1829). Eier av Alm ø. 11/11 1830 gift med 2. Ole Johansen Skjerden (1785-22/11 1848).  
# Mari Olsdatter (1794-1875), 25/11 1819 gift med 1. Hans Rasmussen Hemstad (1794-1829). Eier av Alm ø. 11/11 1830 gift med 2. Ole Johansen Skjerden (1785-1848).
# Guri, dp. 21/10 1798, d. 9/5 1883, 1824 gift med Jens Svendsen Ham­merstad (Alm), (1784-1847).  
# Ole Olsen (1796-1875), neste eier.
# Kjersti, f. 1801.
# Guri Olsdatter (1798, d. 9/5 1883, 1824 gift med Jens Svendsen Ham­merstad (Alm), (1784-1847).
# Live (1804-11).
# Kjersti Olsdatter (1801-1826)
# Jo­hanne (1807-11).
# Live Olsdatter (1804-1811)
# Ole, dp. 9/10 1796, neste eier.
# Jo­hanne Olsdatter (1807-1811)


1/10 1802 var Ole Olsen IV eier. Skyld 2½ skpd. tg. Takst 3000 rdr. 1816 var gårdens takst 5000 spd., løsørets 100 spd. og han betaler i sølv­skatt 99 spd. 54 skilling. 1818/19 får den sammenligningstall 46. 1838 får den skyld 18 daler 22 skilling. 1886 skyld mk. 32,20. 1939 mk. 32,20.


'''Ole Olsen''' V, dp. 9/10 1796, d. 19/11 1875,26/11 1824 gift med '''Marte Jensdatter''' Ven, f. 1794, d. 7/12 1876. Barnløse.
Ved skifte etter Magnhild Johansdatter 4/11 1825, ble Hemstad (2½ skpd.) taksert for 2000 spd., og gården ble overdradd sønn Ole Olsen (1796-1875) for denne sum og føderåd til faren.




'''Matias Olaus Evensen''', f. 1849, 8/10 1874 gift med '''Berte Kristine Larsdatter Solberg''', f. 1849. Barn:


# Ole (1874-77).
'''Ole Olsen''' (1796-1875), ble 26/11 1824 gift med '''Marte Jensdatter''' Ven (1794-1876). De forble barnløse, men hadde Matias Olavus Evensen som pleiesøn i 1865<ref>{{Folketelling|bf01038035004840|Hemstad østre|1865|Stange herred|}}</ref>.
# Lars (1876-77).  
# Marte, f. 16/4 1877.  
Matias Evensen var gårdbruker og selveier i 1875<ref>{{Folketelling|bf01052063004749|Hæmstad østre|1875|Stange herred|}}</ref>. Han var i 1865 pleiesønn på gården og leste da til artium. Matias  Olavus var sønn utenfor ekteskap av Even Pedersen på [[Vestre Hemstad (Stange gnr. 128/1)|Vestre Hemstad]] og Kari Kristoffersdatter på Østre Hemstad.  
# Ole (1884-85).  


Matias Evensen hadde landhandleri på Hemstad.
'''Matias Olaus Evensen ('''1849-), ble 8/10 1874 gift med '''Berte Kristine Larsdatter Solberg''' (1849-). Hun var født i Våler i Østfold. De hadde barna:


# Ole Matiassen (1874-1877).
# Lars Matiassen (1876-1877).
# Marte Matiasdatter (f. 16/4 1877-)
# Marte Matiasdatter (1878-1878)
# Marte Matiasdatter (1879-) født på Østre Hemstad
# Ole Matiassen (1884-1885).


'''Nils Nilsen Frisholm''', f. 1845, 15/10 1874 gift med '''Gina Jonsdatter Lindstad''', f. 1851, d. 8/3 1905. Barn:  
Matias Evensen hadde landhandleri på Hemstad.
'''Ole Olsen''' var eier i 1886.
Nils Nilsen Frisholm hadde så gården.
'''Nils Nilsen Frisholm''', f. 1845, ble 15/10 1874 gift med '''Gina Jonsdatter Lindstad''', f. 1851, d. 8/3 1905. Barn:  


# Elise Oliva, f. 12/12 1876. 21/1 1897 gift med Jakob Bryhni, Romedal, f. 1871, gbr. Rensvoll, Romedal, senere på Vold, Vang.  
# Elise Oliva, f. 12/12 1876. 21/1 1897 gift med Jakob Bryhni, Romedal, f. 1871, gårdbruker på Rensvoll i Romedal, senere på Vold, Vang.
# Klara, f. 6/8 1880, gift med stasjonsmester Bronken.  
# Klara, f. 6/8 1880, gift med stasjonsmester Bronken.  
# Peter, f. 28/9 1878,  
# Peter, f. 28/9 1878,  
# Johan Teodor, f. 30/5 1884,  
# Johan Teodor, f. 30/5 1884,  
# Nikolai, f. 18/5 1886.
# Nikolai, f. 18/5 1886.
Den 4/3 1898 er det skifte i Nils Nil­sens konkursbo, og Hemstad ble ved tvangsauksjon 30/6 1898 solgt til E. Hagen og Hammer for 26500 kroner. - 
'''Julius Huse''' (1878-) var gårdsbestyrer på Hemstad ved folketellingen i 1900<ref>{{Folketelling|bf01037054000753|Hemstad østre|1900|Stange herred|}}</ref>.




'''Elias Hagen''', garvermester, fra Bergseng, Løten, d. 1907, gift med '''Marte Bjørtomten''', Vang, f. 1854. Barn:  
'''Elias Hagen''', garvermester, fra Bergseng, Løten, d. 1907, gift med '''Marte Bjørtomten''', Vang, f. 1854. Barn:  


# Asbjørn, neste eier.  
# Asbjørn Hagen Bergseng, neste eier.
# Nils, f. 9/10 1892, gift med Else Muslie, f. 22/1 1895, gbr. Tønsaker.  
# Nils, f. 9/10 1892, gift med Else Muslie, f. 22/1 1895, gbr. Tønsaker.  
# Eilif, f. 1896, kjøp­mann Hamar, gift med Marie Koss Johansen.  
# Eilif, f. 1896, kjøp­mann Hamar, gift med Marie Koss Johansen.  
# Martha, f. 15/5 1884, d. 6/10 1938, gift med Kjell Kielland, f. 4/3 1880, brukseier Hornkvern mølle.  
# Martha, f. 15/5 1884, d. 6/10 1938, gift med Kjell Kielland, f. 4/3 1880, brukseier Hornkvern mølle.  
# Nora, gift med veiingeniør Lars Bjerke.
# Nora, gift med veiingeniør Lars Bjerke.
 
 
Fra 1913 var garvermester E. Hagens sønn, Asbjørn Hagen Bergseng eier.
'''Asbjørn Hagen Bergseng''', f. 29/5 1887, 1916 gift med '''Olaug Ilseng''', Veflen, f. 4/5 1886. Barn:  
'''Asbjørn Hagen Bergseng''' (1887-), 1916 gift med '''Olaug Ilseng''' (1886-) fra [[Vevla (Stange gnr. 26/1)|Vevla]]. De hadde barna:  


# Karen, f. 17/1 1917.  
# Karen, f. 17/1 1917.  
Linje 140: Linje 147:
==Tjenestefolk og andre beboere==
==Tjenestefolk og andre beboere==
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
* Kari Kristoffersdatter (1823-) forestår husholdningen i 1865.
* Kristine Olsdatter (1845-) tjenestepike i 1865
* Arve Larsen (1825-), tjenestegutt i 1865
* Anne Andersdatter (1826-), lægdslem i 1865
* Maria Magnusdatter (1852-),  lægdslem i 1865
* Olaus Tjeldstad (1877-), fra Vestre Toten, kontrolassistent i 1900
* Marie Olsen Dæhli (1871, fra Vang, husbestyrerinde i 1900
* Karl Simensen (1883-) jordbruksarbeider i 1900
* Jens Larsen (1883-)  jordbruksarbeider i 1900
* Martinius Andersen (1851-), kvegrøkter i 1900
* Johan Jensen (1852-), stallkar i 1900
* Hjalmar Johansen (-) jordbruksarbeider i 1900


==Husmannsplasser og utskilte bruk==
==Husmannsplasser og utskilte bruk==
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:


I 1875 var det 3 husmannsplasser: Gunderstranden, Skomakerstranden og Jeriko, med i alt 6 kuer og 7 sauer og med utsæd 5¼ tønne korn og 5½ tønne poteter. Dessuten inderstplassene Jonstuen og Hestsveen.
I 1875 var det 3 husmannsplasser:  
 
* [[Gunderstranden under Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1)|Gunderstranden]]
* [[Skomakerstranden under Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1)|Skomakerstranden]]
* [[Jeriko under Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1)|Jeriko]]
 
Dessuten inderstplassene Jonstuen og Hestsveen.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 150: Linje 176:
<references />
<references />
{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord|60.697258|N|11.132958|Ø}}
{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord|60.697258|N|11.132958|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Stange (sokn)]]
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 745

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1922402...2362792»