Østre Toten realskole: Forskjell mellom sideversjoner
(utvidelse av artikkelen) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Østre Toten realskole]]''' ble grunnlagt i 1875 som ''Østre Toten private middelskole''. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på [[Kraby]], som ble tatt i bruk i januar 1903. | '''[[Østre Toten realskole]]''' ble grunnlagt i 1875 som ''Østre Toten private middelskole''. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på [[Kraby]], som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen. | ||
Skolen gikk utover på 1900-tallet under flere ulike, offisielle navn, bl.a. ''Østre Totens høgre skole'', ''Østre Totens kommunale høgere almenskole'' og ''Østre Toten realskole'' (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen. | Skolen gikk utover på 1900-tallet under flere ulike, offisielle navn, bl.a. ''Østre Totens høgre skole'', ''Østre Totens kommunale høgere almenskole'' og ''Østre Toten realskole'' (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
De to skoleslaga hadde felles bestyrer, og noen av middelskolens lærere hadde timer i amtsskolen. Ellers hadde amtsskolen en særskilt lærer. | De to skoleslaga hadde felles bestyrer, og noen av middelskolens lærere hadde timer i amtsskolen. Ellers hadde amtsskolen en særskilt lærer. | ||
Denne kombinerte ordningen varte i 20 år. I 1897 vedtok skolens generalforsamling at en skulle søke skolemyndighetene om å gjøre om middelskolen til offentlig skole med eksamensrett. Etter tre års forhandlinger gikk saken i orden, og fra 1. juli 1900 ble den offentlige middelskolen oppretta, skilt fra amtsskolen. | Denne kombinerte ordningen varte i 20 år. I 1897 vedtok skolens generalforsamling at en skulle søke skolemyndighetene om å gjøre om middelskolen til offentlig skole med eksamensrett. Etter tre års forhandlinger gikk saken i orden, og fra 1. juli 1900 ble den offentlige middelskolen oppretta, skilt fra amtsskolen.<ref>Totens bygdebok II, s. 619-622.</ref> | ||
== Gardbrukerunger på sykkel == | == Gardbrukerunger på sykkel == | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet ned mange andre elever. Det var nemlig skolepenger, og dette forhindra mindre bemidla ungdommer fra å søke. Det gikk imidlertid an å søke om friplass. Tidlig på 1900-tallet hadde 15 % av elevene det.<ref>Akerblom 1950, s. 44.</ref> Ordningen med skolepenger varte helt til 1963, da kommunestyret vedtok å dekke skolepenger og eksamensavgift for alle elever.<ref>Tonby 1975, s. 4.</ref> | Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet ned mange andre elever. Det var nemlig skolepenger, og dette forhindra mindre bemidla ungdommer fra å søke. Det gikk imidlertid an å søke om friplass. Tidlig på 1900-tallet hadde 15 % av elevene det.<ref>Akerblom 1950, s. 44.</ref> Ordningen med skolepenger varte helt til 1963, da kommunestyret vedtok å dekke skolepenger og eksamensavgift for alle elever.<ref>Tonby 1975, s. 4.</ref> | ||
== Utdanningseksplosjon og plassproblemer == | |||
Avviklinga av skolepengene falt sammen med store ungdomskull og økt interesse for høgere utdanning. Flere år på 1960-tallet ble det tatt opp hele tre førsteklasser. Allikevel ble flere søkere med gode karakterer avvist. Plassproblemer førte i 1965 til en ordning med ettermiddagsundervisning, noe som var lite populært blant både lærere og elever. I tillegg måtte [[Hoffsvangen skole]] brukes som undervisningslokale. | |||
Våren 1973 ble det bestemt at de gjenværende klassene skulle gå på [[Skreia ungdomsskole]]. Når skoleåret 1974/75 var omme, skulle realskolen på Østre Toten være avvikla. Noen av lærerne ble med til Skreia, mens andre søkte seg til andre skoler. | |||
== Styrere/rektorer == | == Styrere/rektorer == |
Sideversjonen fra 13. mai 2011 kl. 09:23
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.
Skolen gikk utover på 1900-tallet under flere ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen.
Eksklusiv
Gardbruker og brennevinskontrollær David Broch Sommerfeldt på Midt-Sukkestad hadde flere barn som han gjerne ville gi utdanning utover folkeskolen. Sommerfeldt tilhørte den velutdanna embetsmannsslekta som hadde sittet på Sukkestad i flere generasjoner. Han fikk også med noen av naboene i dette velstående storgardsmiljøet, og seminaristen Halvor Berg ble ansatt som lærer. I 1875 starta skolen opp med 14 elever. Skolens første lokaler var på Sukkestad, der også Berg fikk husrom.
Ca. 1877 ble skolen flytta til nabogarden Øver-Stabu. Flere elever kom til, og det ble nå to klasser. Skolen levde en omskiftelig tilværelse, med stadig nye lokaler. Fra 1878 holdt skolen ei kort tid til på Sokstad, deretter i egne lokaler på Fagerhøy. I 1882 fikk den tilhold i kommunelokalet, i samband med at skolen ble slått sammen med den nye amtsskolen. Østre Toten fikk dette året amts- og statsbevilgning til et amtsskolekurs.
Kombinert amts- og middelskole
Skolen var ikke lenger en eksklusiv "familieskole", og derfor var også kommunestyret interessert i å hjelpe den. Kommunelokalet ble bygd på for å få plass til alle elevene, fra både middel- og amtsskole.
De to skoleslaga hadde felles bestyrer, og noen av middelskolens lærere hadde timer i amtsskolen. Ellers hadde amtsskolen en særskilt lærer.
Denne kombinerte ordningen varte i 20 år. I 1897 vedtok skolens generalforsamling at en skulle søke skolemyndighetene om å gjøre om middelskolen til offentlig skole med eksamensrett. Etter tre års forhandlinger gikk saken i orden, og fra 1. juli 1900 ble den offentlige middelskolen oppretta, skilt fra amtsskolen.[1]
Gardbrukerunger på sykkel
I 1903 sto den nye skolebygningen på Kraby ferdig, og middelskolen forlot kommunelokalet. Kraby-bygget var opprinnelig et privateid aksjeselskap, men lokalene ble i 1915 gitt til kommunen. Skolen var på denne tida fireårig.
Etter 1920 ble middelskolen treårig, og bygde på sjuårig folkeskole. Dette var i tråd med det såkalte enhetsskoleprinsippet. På Østre Toten hadde imidlertid de fleste elevene alt før kommet fra sjette eller sjuende klasse, og ikke fra femte. Alt i 1913 søkte derfor kommunen om å innføre treårig middelskole, basert på folkeskoleeksamen. Departementet avslo imidlertid søknaden fordi landsskolene, som i Østre Toten, hadde hatt for kort skoletid, i sammenlikning med byene. Totningene måtte derfor vente til den store enhetsskolereformen i 1920.[2]
Skolen lå omtrent midt i bygda, og elevene kom fra Nordlia i nord til Totenvika i sør. Noen kom også utabygds fra. For mange ble det for langt å gå, og sykkelen var derfor mye brukt. Brødrene Simen og Ole Haug fra Nøkleberg i Nordlia var elever midt på 1930-tallet, og var blant dem som sykla hele året. Simen Haug fortalte om vintersyklinga: "Var vi hældige, hadde det en kjørt bil før øss, så vi kunne kjøre i hjulspåra."[3] Noen elever kom også med hest.[4]
Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet ned mange andre elever. Det var nemlig skolepenger, og dette forhindra mindre bemidla ungdommer fra å søke. Det gikk imidlertid an å søke om friplass. Tidlig på 1900-tallet hadde 15 % av elevene det.[5] Ordningen med skolepenger varte helt til 1963, da kommunestyret vedtok å dekke skolepenger og eksamensavgift for alle elever.[6]
Utdanningseksplosjon og plassproblemer
Avviklinga av skolepengene falt sammen med store ungdomskull og økt interesse for høgere utdanning. Flere år på 1960-tallet ble det tatt opp hele tre førsteklasser. Allikevel ble flere søkere med gode karakterer avvist. Plassproblemer førte i 1965 til en ordning med ettermiddagsundervisning, noe som var lite populært blant både lærere og elever. I tillegg måtte Hoffsvangen skole brukes som undervisningslokale.
Våren 1973 ble det bestemt at de gjenværende klassene skulle gå på Skreia ungdomsskole. Når skoleåret 1974/75 var omme, skulle realskolen på Østre Toten være avvikla. Noen av lærerne ble med til Skreia, mens andre søkte seg til andre skoler.
Styrere/rektorer
- Halvor Berg 1875-1877
- Martinius Lae 1877-1878
- Cand.theol. Franzen (fornavn?) 1878-1882
- S. A. Sørensen 1882-1884
- Cand.theol. Schjelderup ca. 1884-1886 (konstituert)
- Per Jukvam 1886-1896
- Bernhard Heggen 1896-1921
- Aasta Kjølseth 1921-1921 (konstituert)
- Sverre Nordberg 1921-1926
- Aasta Kjølseth 1926-1929
- Paul Akerblom 1929-1963
- Ernst Gran 1963-1967
- Herman Melbye 1967-1975
Kilder og litteratur
- Akerblom, Paul: Østre Totens høgre skole 1875-1900-1950, Gjøvik 1950.
- Tonby, Oddlaug Nøkleby: Østre Toten realskole 100 år 1875-1975, Raufoss 1975.
- Totens bygdebok II, 1953, s. 617-624.