323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus]] | ||
| gnr = 23 | | gnr = 23 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| folketellinger= {{ft-boks|bf01038013005682|1865}} (østre)<br>{{ft-boks|bf01038013005722|1865}} (vestre) | |||
| areal = | | areal = | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
| postnr = 1356 Bekkestua | | postnr = 1356 Bekkestua | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland. | {{thumb|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | ||
<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere [[Øverland Andelslandbruk|andelslandbruk]] på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland. | |||
===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 === | ===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 === | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''. | Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''. | ||
Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, Nygård og Muren. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern. | Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, [[Nygård (Bærumsmarka)|Nygård]] og [[Muren under Øverland |Muren]]. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta under Øverland|Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern. | ||
==Litteratur og eksterne lenker== | ==Litteratur og eksterne lenker== | ||
| Linje 47: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
{{bm}} | |||