Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
=== Øverland vestre (nedre, søndre) 23/2=== | === Øverland vestre (nedre, søndre) 23/2=== | ||
''Kristoffer Hansen'' fikk skjøte på denne halvdelen av gården fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med ''Ingeborg Jensdatter'' fra Ringerike. Datteren ''Maren Marie Louise'' gift ''Hovin'' (f. 1835) arvet vestre Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke. I 1912 så hun seg nødt til å selge gården og plassen Skottebråten under Hosle til fetterens sønn på nabogården, Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt sine eiendommer til Norges vel, og de overtok i 1942. Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et [[Øverland arboret|arboret]] etablert i gårdens skog. Her drives det andelslandbruk og skolejord. Deler av eiendommen er utbygd i nyere tid. | ''Kristoffer Hansen'' fikk skjøte på denne halvdelen av gården fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med ''Ingeborg Jensdatter'' fra Ringerike. Datteren ''Maren Marie Louise'' gift ''Hovin'' (f. 1835) arvet vestre Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke. I 1912 så hun seg nødt til å selge gården og plassen Skottebråten under Hosle til fetterens sønn på nabogården, Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt sine eiendommer til Norges vel, og de overtok i 1942. Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et [[Øverland arboret|arboret]] etablert i gårdens skog. Her drives det andelslandbruk og skolejord. Deler av eiendommen er utbygd i nyere tid. | ||
=== Plasser og bruk under Øverland === | |||
Øverland hadde mange husmannsplasser. Lille-Gardlaus, bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''. | |||
Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, Nygård og Muren. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. Saghytta, som ligger ved krysset Ankerveien–Murenveien, tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern. | |||
==Litteratur og eksterne lenker== | ==Litteratur og eksterne lenker== | ||