Skribenter
95 092
redigeringer
Øvre Sama (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Satt inn illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}} | ||
Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. | Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. [[Slåttemark]]ene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene. | ||
[[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg|miniatyr|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]] | [[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg|miniatyr|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]] | ||
[[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg|miniatyr|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]] | |||
==Huset oppe i lia== | ==Huset oppe i lia== | ||
'''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager. | '''Sommerstad''' var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen [[Søren Hartvigsen]] ([[1839]]-[[1917]]), som han kjøpte i [[1898]]. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring [[1880]] begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i [[1925]] og bodde der på sine gamle dager. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
==«Jacobsen-gården»== | ==«Jacobsen-gården»== | ||
(Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på [[1800-tallet]]. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde slåttemark ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården. | (Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på [[1800-tallet]]. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde [[slåttemark]] ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården. | ||
==«Gamlehjemmet»== | ==«Gamlehjemmet»== | ||