Øvre Sama (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Øvre Sama (Harstad) (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 13:55

1 byte lagt til , 12. jul. 2021

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 108

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
+{{thumb|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]]. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
-Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. Slåttemarkene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.
+Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt [[Harstad]]. [[Slåttemark]]ene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.
 [[Fil:Annonse fra Benedikte Olsen i Tromsø Amts Folkeblad 30.04. 1897.jpg|miniatyr|Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra [[Tromsø Amst Folkeblad]] 30. april 1897.]]
 [[Fil:Annonse fra overrrettssagfører Fridtjov Hegge i Tromsø Amts Folkeblad 22.10. 1897.jpg|miniatyr|Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 22. oktober 1897.]]
@@ Linje 26: / Linje 26: @@
 ==«Jacobsen-gården»==
-(Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på [[1800-tallet]]. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde slåttemark ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården.
+(Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på [[1800-tallet]]. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde [[slåttemark]] ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården.
 ==«Gamlehjemmet»==