Skribenter
95 938
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Karrieren i NS Kvinneorganisasjon tok slutt da hennes mann i 1941 havna i tysk fangenskap. Bakgrunnen var at han var en av offiserene som ikke ville avlegge ed på at at de ikke skulle kjempe mot Tyskland. Dette førte til at NS ikke ville ha Øyvor Hansson i en så framtredende stilling. Hun ble allikevel ikke støtt ut i kulden. I 1942 fikk hun jobb som byråsjef i [[Sosialdepartementet]], der en av hennes oppgaver var å kontrollere de ansattes holdninger overfor NS. Denne jobben hadde hun til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] i mai 1945. | Karrieren i NS Kvinneorganisasjon tok slutt da hennes mann i 1941 havna i tysk fangenskap. Bakgrunnen var at han var en av offiserene som ikke ville avlegge ed på at at de ikke skulle kjempe mot Tyskland. Dette førte til at NS ikke ville ha Øyvor Hansson i en så framtredende stilling. Hun ble allikevel ikke støtt ut i kulden. I 1942 fikk hun jobb som byråsjef i [[Sosialdepartementet]], der en av hennes oppgaver var å kontrollere de ansattes holdninger overfor NS. Denne jobben hadde hun til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] i mai 1945. | ||
Hun ble pågrepet i juni 1945, og ble sittende i varetekt en periode. Da rettssaken ble utsatt flere ganger ble hun sluppet ut. Først den 30. september 1949 falt dommen, som lød på tvangsarbeid i tre år og én måned, samt rettighetstap i ti år.<ref>«Øvor Hansson fikk tre år» i ''Arbeiderbladet'' 1949-10-01. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19491001_62_229_1}}.</ref> Ut over ledervervet i kvinneorganisasjon ble flere andre punkter trukket fram. Hun skulle ha forsøkt å påvirke sin mann, som under felttoget i 1940 var oberst, til å forlate kongen og regjeringa og gi opp kampen. Videre skrev hun en lang rekke propagandaartikler der hun blant annet lovpriste Hitler. Som byråsjef skrev hun en rekke rapporter som bar preg av angiveri om tjenestemenn blant annet i [[Rikstrygdeverket]]. Det var også et par konkrete tilfeller av angiveri med i tiltalen. Da saken begynte kunne aktor melde at brevet til hennes mann fra våren 1940 ikke ble tatt med i straffeutmålinga, og at ekteskapet var oppløst.<ref>«Øyvor Hansson for byretten» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1949-09-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19490928_60_224_1}}.</ref> Hun erklærte seg ikke skyldig. I sin forklaring sa hun blant annet: «Jeg har alltid høyaktet Quisling på grunn av hans edle personlighet, og jeg vil aldri komme til å forandre mening om ham.»<ref>«Landsleder for NS' kvinneorganisasjon for retten» i ''Nationen'' 1949-09-27. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19490927_54_224_1}}.</ref> | Hun ble pågrepet i juni 1945, og ble sittende i varetekt en periode. Da rettssaken ble utsatt flere ganger ble hun sluppet ut. Først den 30. september 1949 falt dommen, som lød på [[tvangsarbeid]] i tre år og én måned, samt rettighetstap i ti år.<ref>«Øvor Hansson fikk tre år» i ''Arbeiderbladet'' 1949-10-01. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19491001_62_229_1}}.</ref> Ut over ledervervet i kvinneorganisasjon ble flere andre punkter trukket fram. Hun skulle ha forsøkt å påvirke sin mann, som under felttoget i 1940 var oberst, til å forlate kongen og regjeringa og gi opp kampen. Videre skrev hun en lang rekke propagandaartikler der hun blant annet lovpriste Hitler. Som byråsjef skrev hun en rekke rapporter som bar preg av angiveri om tjenestemenn blant annet i [[Rikstrygdeverket]]. Det var også et par konkrete tilfeller av angiveri med i tiltalen. Da saken begynte kunne aktor melde at brevet til hennes mann fra våren 1940 ikke ble tatt med i straffeutmålinga, og at ekteskapet var oppløst.<ref>«Øyvor Hansson for byretten» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1949-09-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19490928_60_224_1}}.</ref> Hun erklærte seg ikke skyldig. I sin forklaring sa hun blant annet: «Jeg har alltid høyaktet Quisling på grunn av hans edle personlighet, og jeg vil aldri komme til å forandre mening om ham.»<ref>«Landsleder for NS' kvinneorganisasjon for retten» i ''Nationen'' 1949-09-27. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19490927_54_224_1}}.</ref> | ||
I 1950 ble hun sammen med flere andre sikta for ærekrenkelse i den såkalte [[Hilditsch-affæren]]. Hun hadde den 30. september 1949 hatt en artikkel i bladet ''[[Folk og Land|8. Mai]]'', der hun kom med påstander om mishandling av landssvikarresterte. Dette inngikk i en større kampanje mot blant annet leder for landvikavdelinga i Oslo [[Lars Anton L'Abée-Lund (1910–1991)|Lars Anton L'Abée-Lund]]. Bladet ''8. Mai'' ble utgitt av [[Forbundet for Sosial Oppreisning]], en organisasjon for tidligere NS-medlemmer, og er mer kjent under navnet det hadde fra 1952, ''Folk og Land''. Øyvor Hansson satt i arbeidsutvalget i Forbundet for Sosial Oppreisning. Det ble foretatt en grundig granskning av saken omkring arrestasjonen av [[Dietrich Hilditsch]], uten at man kunne finne spor etter den mishandling Hansson og andre påsto hadde funnet sted. I 1952 ble hun dømt til 30 dagers betinga fengsel. Blant de andre som ble dømt var [[Alexander Lange (1901–1984)|Alexander Lange]], senere redaktør i ''Folk og Land'', som fikk 90 dagers betinga fengsel. Hansson og Lange valgte begge å ikke anke saken. | I 1950 ble hun sammen med flere andre sikta for ærekrenkelse i den såkalte [[Hilditsch-affæren]]. Hun hadde den 30. september 1949 hatt en artikkel i bladet ''[[Folk og Land|8. Mai]]'', der hun kom med påstander om mishandling av landssvikarresterte. Dette inngikk i en større kampanje mot blant annet leder for landvikavdelinga i Oslo [[Lars Anton L'Abée-Lund (1910–1991)|Lars Anton L'Abée-Lund]]. Bladet ''8. Mai'' ble utgitt av [[Forbundet for Sosial Oppreisning]], en organisasjon for tidligere NS-medlemmer, og er mer kjent under navnet det hadde fra 1952, ''Folk og Land''. Øyvor Hansson satt i arbeidsutvalget i Forbundet for Sosial Oppreisning. Det ble foretatt en grundig granskning av saken omkring arrestasjonen av [[Dietrich Hilditsch]], uten at man kunne finne spor etter den mishandling Hansson og andre påsto hadde funnet sted. I 1952 ble hun dømt til 30 dagers betinga fengsel. Blant de andre som ble dømt var [[Alexander Lange (1901–1984)|Alexander Lange]], senere redaktør i ''Folk og Land'', som fikk 90 dagers betinga fengsel. Hansson og Lange valgte begge å ikke anke saken. | ||