-stierne: Forskjell mellom sideversjoner

Slektsnavn av dette slaget har et høyt abstraksjonsnivå i sammenlikning med [[patronym]]iske slektsnavn (for eksempel Pedersen) og [[toponym]]iske slektsnavn (for eksempel [[naturnavn]] som Ås). Derfor kan navn av dette slaget ofte ikke tolkes bokstavelig. Det finnes for øvrig tilfeller hvor betydningen ikke er stjerne. [[Svensk]]e ''Oxenstierna'' betyr nemlig ikke oksestjerne, men ''oksepanne'' (etter [[tysk]] ''Stirn'').

Slektsnavn av dette slaget har en spesiell komposisjon som består av to til tre ledd, nemlig et hovedledd, et bindeledd og et etterledd. Hovedleddet er forståeligvis ordet som formidler slektens budskap, for eksempel en egenskap, ting, dyr, sted, person eller historie. Bindeleddet er vanligvis eldre tysk genitiv: -en.<ref name="Stedje 2007 p 168"/> (I femininum het det ''die Kirche'' i nominativ og ''der Kirchen'' i genitiv, mens man i dag sier ''der Kirche'' i genitiv. Dette finnes også i en rekke stedsnavn, blant annet [[Marienlyst|Mari<u>en</u>lyst]]. I maskulinum heter det fremdeles ''der Löwe'' i nominativ og ''des Löwen'' i genitiv.) Sluttleddet er i dette tilfellet -stierne, som ikke gjelder himmellegemer, men som heller bør tolkes i retning av slikt som «eksempel» eller «representasjon». Mens følgende formel ikke er gyldig for alle slike slektsnavn, viser den hvordan flertallet av navnene er oppbygget.

Kong [[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bakgrunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.

Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], kom denne nye navneskikken langsomt til å nå hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til kong [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.

Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn finnes samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]].

Mellom [[reformasjon]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].

Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge.

Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandrere eller flyktninger fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.

Følgende liste viser alle slektsnavn som har funnes hos bofaste mennesker i [[Norge]] og i [[Danmark]]. Med andre ord utelukkes mennesker som kun har hatt kortvarig opphold her uten å gjøre seg bemerket i samfunnet her, for eksempel turister.

<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">

* Borgenstjerna

* Tavaststjerna

<ref name="Stedje 2007 p 168">Stedje 2007:168.</ref>

* [[Astrid Stedje|Stedje, Astrid]]: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' 2007. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 9783770545063

 

{{Trenger kildereferanser}}