-stierne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

-stierne, -stjerne, -stern o.l. er et leksem som inngår i komposisjonen av flere slektsnavn.

Slektsnavn med endelser som -stierne, -skiold, -hielm, -crone og -feldt har en fem hundre år gammel historie i Norge, Danmark og Sverige (herunder Finland). De hører til de første faste slektsnavnene i Skandinavia. De oppstod da adelige1500-tallet begynte å ta seg slektsnavn, og var arvelige i flere hundreår før borgere og til slutt bønder hadde tatt seg det samme.

Slektsnavn av dette slaget har et høyt abstraksjonsnivå sammenliknet med patronymiske slektsnavn (for eksempel Persen) og toponymiske slektsnavn (for eksempel naturnavn som Ås). Derfor kan navn av dette slaget ikke tolkes bokstavelig. Det finnes for øvrig tilfeller hvor betydningen ikke er stjerne: svenske Oxenstierna betyr nemlig ikke oksestjerne, men oksepanne (etter tysk Stirn).

Komposisjon

Slektsnavn av dette slaget har en spesiell komposisjon som består av to til tre ledd, nemlig et hovedledd, et bindeledd og et etterledd.

Hovedleddet er forståeligvis ordet som formidler slektens budskap, for eksempel en egenskap, ting, dyr, sted, person eller historie som de ønsker å fremheve.

Bindeleddet er vanligvis eldre tysk genitiv: -en.[1] I femininum het det tidligere die Kirche i nominativ og der Kirchen i genitiv, mens man i dag sier der Kirche i genitiv. Dette finnes også i en rekke stedsnavn, blant annet Marienlyst. I maskulinum heter det til sammenlikning fremdeles der Löwe i nominativ og des Löwen i genitiv.

Sluttleddet (den såkalte berikelsen) er i dette tilfellet -stierne, som ikke gjelder himmellegemer, men som heller bør tolkes i retning av slikt som «eksempel» eller «representasjon». Mens følgende formel ikke er gyldig for alle slike slektsnavn, viser den hvordan flertallet av navnene er oppbygget.

Hovedledd Bindeledd Etterledd Fullstendig navn
løve + en + stierne = Løvenstierne
nord + en + stjerne = Nordenstjerne
Kuyl + en + stierna = Kuylenstierna

For den nest største gruppen kommer bindeledd ikke til anvendelse. Dette gjelder vanligvis i tilfeller av sterke hankjønnsord og sterke intetkjønnsord (for eksempel anker og torden) og visse spesielle adjektiver (som gyllen, hvor -en er en endelse som brukes for å lage adjektiv av substantiv).

Hovedledd Bindeledd Etterledd Fullstendig navn
anker + + stjerne = Ankerstjerne
gylden + + stierne = Gyldenstierne
torden + + stierne = Tordenstierne

Bindeledd kommer ikke til anvendelse hos slektsnavn som opprinnelig ikke er sammensetninger, men hele ord. Dette gjelder blant annet Morgenstierne, som hverken har noe med morgen eller stjerne å gjøre, men som er navnet på et middelaldersk slagvåpen som ble båret av vektere.

Historie

Christian II til Danmark forordnet i 1526 at adelen skulle ta seg faste slektsnavn i tillegg til patronymikon. Riksråd Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt våpenskjold, som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn Knud Henriksen skrev seg vel å merke først for von Stern, men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.

Mens påbudet ikke var gjeldende for Norge, nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den 8. juni 1591 til Christian IV, var Henrik Gyldenstierne til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.[2] Samme tid var broren Axel Gyldenstierne riksstattholder i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.

Mellom reformasjon i 1537 til absolutt monarki i 1661 fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre Tordenstierne i Eiker, Løvenstierne og Løwenstierne i Agder og HielmstierneIsland, foruten ytterligere i Danmark.

Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos borgere, herunder håndverkere. En tysk innvandrer av navn Christopher Morgenstern nevnes i 1565 som buntmaker i Bergen by. Han skal ha vært farfar til fogd Christopher Morgenstierne, som slektsnavnene Morgenstierne og von Munthe af Morgenstierne stammer fra. Fra 1748 til 1752 i Bergen finnes Claus Nordstierne og Anna Margrethe Jansdatter fra Hamburg, som i samme tidsrom døpte barnene Anna Margrethe Helena Nordstierne, Claus Nordstierne og Claus Nordstierne.

Med svensk innvandring på 1800-tallet og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. De har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i Falkenstjerna.

Etter at Grunnlovens utestengelse av jøder i 1851 ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige jøder[3] som var innvandret eller flyktet fra områder som Tyskland, Polen og Baltikum. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som Hammerschlag (hammerslag), Rothschild (rødt skjold), Lewenstein (løvesten), Goldstein (gullsten) og Nachtstern (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på 1900-tallet til Norge med Moritz Nachtsterns foreldre.

Liste over slektsnavn

Norge og Danmark

Følgende liste viser alle slektsnavn som har funnes hos bofaste mennesker i Norge og i Danmark. Listen rommer ikke samtlige svenske navn i Norge mellom 1814 og 1905, blant andre Björnstjerna (grev Mörners svigerfar), Eckenstjerna og Oxenstierna.

Sverige og Finland

Slektsnavn med endelsen -stierna er vanligere i Sverige og i Finland, hvor antallet overstiger åtti. Flere slike slektsnavn kjennes i norsk historie, ikke minst fra Sveriges mange kriger og under Norges forening med Sverige. Slike slektsnavn er blant andre Björnstjerna, Nordenstierna og Oxenstierna. I tillegg er navnet Elgenstierna kjent i norsk slektsgranskning, da genealog Gustaf Elgenstierna hørte til nevnt slekt.

  • Adelstierna
  • Adlerstierna
  • Ankerstierna
  • Benzelstierna
  • Bergenstierna
  • Bielkenstierna
  • Björnstjerna
  • Blixenstierna
  • Boltenstern
  • Borgenstierna
  • Canterstierna
  • Cederstierna
  • Cronstierna
  • Dahlstierna
  • Drakenstierna
  • Ehrenstierna
  • Ekenstierna
  • Eldstierna
  • Elgenstierna
  • Feltstierna
  • Fredenstierna
  • Fägerstierna
  • Glansenstierna
  • Gripenstierna
  • Grundelstierna
  • Gyllenstierna
  • Göthenstierna
  • Hammarstierna
  • Hallenstjerna
  • Hedenstierna
  • Hederstierna
  • Hellenstierna
  • von Hintzenstern
  • Hirschenstierna
  • Hjelmstierna
  • Hoenstierna
  • Hoffenstierna
  • Hägerstierna
  • Insenstierna
  • Klingenstierna
  • von Krusenstierna
  • Kuylenstierna
  • Lagerstierna
  • Lannerstierna
  • Leijonstierna
  • Lilliestierna
  • Lostierna
  • Lundenstierna
  • von Löwenstern
  • Manderstierna
  • Mannerstierna
  • Morgonstierna
  • Månestierna
  • Möllerstierna
  • Nordenstierna
  • Odelstierna
  • Oxenstierna
  • Palmstierna
  • Printzenstierna
  • Ridderstierna
  • Reenstierna
  • Reuterstierna
  • Rosenstierna
  • Rydingstierna
  • Rålambstierna
  • Sabelstierna
  • von Samson-Himmelstjerna
  • Schröderstierna
  • Segerstierna
  • Silfverstierna
  • Siöstierna
  • Skraggenstjerna
  • Sodenstierna
  • Strömstierna
  • Svanestierna
  • Svedenstierna
  • Tawaststjerna
  • Tigerstierna
  • Törnstierna
  • Wadenstierna
  • Wallenstierna
  • Wasastjerna
  • Wennerstierna
  • Wetterstierna
  • Wigelstierna
  • Wulfvenstierna
  • Örnstierna

Referanser

  1. Stedje 2007:168.
  2. Bjønnes et al. 2010:219.
  3. Jf. Stedje 2007:131.

Litteratur

Eksterne ressurser

Denne artikkelen trenger kjelder.