-stierne: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 41: Linje 41:


== Historie ==
== Historie ==
[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bakgrunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.
[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet [[Gyldenstierne]] etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.


Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.
Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.


Mellom [[reformasjon]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].
Mellom [[reformasjonen]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].


Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]].
Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]].


Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. Disse har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i [[Falkenstjerna]].
Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. De har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i [[Falkenstjerna]].


Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandret eller flyktet fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.
Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandret eller flyktet fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.
Linje 55: Linje 55:
== Liste over slektsnavn ==
== Liste over slektsnavn ==
=== Norge og Danmark ===
=== Norge og Danmark ===
Følgende liste viser alle slektsnavn som har funnes hos bofaste mennesker i [[Norge]] og i [[Danmark]].
Følgende liste viser alle slektsnavn som har funnes hos bofaste mennesker i [[Norge]] og i [[Danmark]]. Listen rommer ikke samtlige svenske navn i Norge mellom [[1814]] og [[1905]], blant andre Björnstjerna (grev Mörners svigerfar), Eckenstjerna og Oxenstierna.


<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2">
<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2">
* Aftenstierne
* Aftenstierne
* Ankerstjerne
* Ankerstjerne
* Borgenstjerna
* [[Bergenstjerna]]
* [[Borgenstjerna]]
* [[Falkenstjerne]] o.l.
* [[Falkenstjerne]] o.l.
* [[Gyldenstierne]] o.l. (også ''de Gyldenstjerne'')
* [[Gyldenstierne]] o.l. (også ''de Gyldenstjerne'')
Linje 72: Linje 73:
* [[Løvenstierne]] o.l. (også ''de Løwenstierne'')
* [[Løvenstierne]] o.l. (også ''de Løwenstierne'')
* [[Morgenstierne]] o.l. (også ''von Munthe af Morgenstierne'')
* [[Morgenstierne]] o.l. (også ''von Munthe af Morgenstierne'')
* [[Månestjerne]]
* [[Nachtstern]]
* [[Nachtstern]]
* [[Nordenstjerne]] o.l. (også ''Martinsen de Nordenstjerne'')
* [[Nordenstjerne]] o.l. (også ''Martinsen de Nordenstjerne'')
Linje 77: Linje 79:
* [[Skraggenstjerna]]
* [[Skraggenstjerna]]
* Sortenstierne<sup>DK</sup>
* Sortenstierne<sup>DK</sup>
* Tavaststjerna
* [[Tavaststjerna]]
* [[Tordenstierne]] o.l.
* [[Tordenstierne]] o.l.
</div>
</div>
Flere av ovennevnte slektsnavn finnes også i navn på organisasjoner. Følgende liste omfatter kun foreninger, stiftelser og store bedrifter, og utelukker med andre ord mellomstore og små bedrifter hvis eier er i live.
Stiftelser:
* [[Professor Morgenstiernes Fond]]
Bedrifter:
* [[Morgenstierne & Eide]]
Steder:
* [[Georg Morgenstiernes Hus]]
* [[Morgenstiernekysten]]
* Stjernebo
* [[Stjerneveien (Oslo)]]


=== Sverige og Finland ===
=== Sverige og Finland ===
Linje 192: Linje 177:


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Reflist|refs=
<references />
<ref name="Bjønnes 2010 p 219">Bjønnes ''et al''. 2010:219.</ref>
<ref name="Stedje 2007 p 131">Jf. Stedje 2007:131.</ref>
<ref name="Stedje 2007 p 168">Stedje 2007:168.</ref>
}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Bjønnes et al. 2010}}
* {{Bjønnes et al. 2010}}
* [[Astrid Stedje|Stedje, Astrid]]: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' 2007. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 9783770545063
* {{Stedje 2007}}


== Eksterne ressurser ==
== Eksterne ressurser ==
Linje 206: Linje 187:
* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]
* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]
* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]
* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]
 
{{Bm}}
{{Trenger kildereferanser}}


[[Kategori:Personnavn]]
[[Kategori:Personnavn]]