7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn finnes samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]]. | Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn finnes samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]]. | ||
Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. | Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. Disse har ofte endelsen -stjerna, for eksempel i tilfellet [[Falkenstjerna]]. | ||
Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandrere eller flyktninger fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre. | Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandrere eller flyktninger fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre. | ||