-stierne: Forskjell mellom sideversjoner

-stierne (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. nov. 2017 kl. 09:34

10 byte fjernet , 26. nov. 2017

ingen redigeringsforklaring

Andreas Martinsen (Andreas Mar-Nor)

7 559

redigeringer

@@ Linje 35: / Linje 35: @@
 == Historie ==
-Kong [[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bakgrunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.
+[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bakgrunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.
-Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], kom denne nye navneskikken langsomt til å nå hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til kong [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.
+Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], kom denne nye navneskikken langsomt til å nå hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.
 Mellom [[reformasjon]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].