-stierne: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 41: Linje 41:


== Historie ==
== Historie ==
[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.
[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet [[Gyldenstierne]] etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.


Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.
Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.