Skribenter
53 254
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Ny kategori: Vognmenn) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Aage Ronning.jpg|Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i [[Harstad Tidende]] etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.|John Berthung/Harstad Tidende.}} | <onlyinclude>{{thumb|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania 1919.jpg|Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]s landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 10 fra venstre i øverste rekke.|Ukjent}}{{thumb høyre|Aage Ronning.jpg|Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i [[Harstad Tidende]] etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.|John Berthung/Harstad Tidende.}} | ||
'''[[Aage Rønning|Aage Marinius Rønning]]''' ([[1897]]-[[1987]]) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i [[Harstad]].<br /></onlyinclude> | '''[[Aage Rønning|Aage Marinius Rønning]]''' ([[1897]]-[[1987]]) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i [[Harstad]]. Han var sønn av gårdbruker og [[vognmann]] [[John Rønning]] og hustru [[Ingeborg Andersen Rønning|Ingeborg Andersen]], han fra [[Tynset]] og hun fra [[Dovre]]. <br /></onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første [[Drosjer i Harstad|drosje]], en T-Ford. Her på søndagstur til [[Stiftsgården (Trondenes)|Stiftsgården]] ved [[Trondenes kirke]] |Ukjent - i Knut Saues eie}} | {{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første [[Drosjer i Harstad|drosje]], en T-Ford. Her på søndagstur til [[Stiftsgården (Trondenes)|Stiftsgården]] ved [[Trondenes kirke]] |Ukjent - i Knut Saues eie}} | ||
== Hekta på avisdrift == | == Hekta på avisdrift == | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. </onlyinclude> | Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. </onlyinclude> | ||
Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. | Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. | ||
{{thumb høyre|Bysyrereferat om ølbevillinger i Haalogaland 11. februar 1938.jpg|Aage Rønning var en av tre som stemte i mot ølbevilling til hotellene i Harstad. Fra [[Haalogaland]] 11. februar 1938.}} | |||
== Fra Harstad Tidende til Folkeviljen == | == Fra Harstad Tidende til Folkeviljen == | ||
Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet [[Folkeviljen]]. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember [[1923]]. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der [[Harstad kino]] er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til [[Eineberget]] i 1939, der det ennå sto i 2007. | Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet [[Folkeviljen]]. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember [[1923]]. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der [[Harstad kino]] er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til [[Eineberget]] i 1939, der det ennå sto i 2007. | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E]].: «Aage Rønning – Samfunnsbyggeren». [[Årbok for Harstad]] 2007. | *[[Kristiansen, Gunnar E]].: «Aage Rønning – Samfunnsbyggeren». [[Årbok for Harstad]] 2007. | ||
{{DEFAULTSORT:Rønning, | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01037548005188|Aage Rønning}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Rønning, Åge}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
Linje 47: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]] | [[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:Avholdspolitikere]] | |||
[[Kategori:Vognmenn]] | |||
[[Kategori:Drosjeeiere]] | |||
{{F1}} | {{F1}} |