Skribenter
53 258
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Satt inn illustrasjon) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. </onlyinclude> | Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. </onlyinclude> | ||
Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. | Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. | ||
{{thumb høyre|Bysyrereferat om ølbevillinger i Haalogaland 11. februar 1938.jpg|Aage Rønning var en av tre som stemte i mot ølbevilling til hotellene i Harstad. Fra [[Haalogaland]] 11. februar 1938.}} | |||
== Fra Harstad Tidende til Folkeviljen == | == Fra Harstad Tidende til Folkeviljen == | ||
Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet [[Folkeviljen]]. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember [[1923]]. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der [[Harstad kino]] er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til [[Eineberget]] i 1939, der det ennå sto i 2007. | Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet [[Folkeviljen]]. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember [[1923]]. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der [[Harstad kino]] er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til [[Eineberget]] i 1939, der det ennå sto i 2007. |