Aagot Noss: Forskjell mellom sideversjoner

m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
Linje 2: Linje 2:


== Oppvekst på Ål ==
== Oppvekst på Ål ==
Foreldra til Aagot var [[Ola Gunnarson Holto Noss]] (1892-1956) og [[Ågot Olsdotter Ruud Noss]] (1890-1924). Ola fekk skøyte på garden Gunhildgard Nos på Ål i 1915 og gifte seg med Ågot året etter. Ho døydde i barsel etter å ha fødd Aagot i 1924. Faren vart då aleine med henne og dei tre systrene hennar på fem, seks og sju år, og fekk i tillegg ein son med tenestejenta Haldis Tveito i 1926. Aagot og ei av systrene vaks opp hjå besteforeldra, Kari og Ola T. Ruud, i Dengerud, der mora kom frå. Besteforeldra var ressurssterke og opptekne av at jentene skulle få god utdanning. Gommo Kari meinte det var viktig for å kunne stå på eigne bein. Goffa Ola hadde gått [[Underoffiser|underoffiserskulen]] og står i folketellingane ført opp som [[Leksikon:Fanejunker|fanejunker]]. I tillegg til å vere gardbrukar var han mellom anna bankdirektør og kommunekasserar.
Foreldra til Aagot var [[Ola Gunnarson Holto Noss]] (1892-1956) og [[Ågot Olsdotter Ruud Noss]] (1890-1924). Ola fekk skøyte på garden Gunhildgard Nos på Ål i 1915 og gifte seg med Ågot året etter. Ho døydde i barsel etter å ha fødd Aagot i 1924. Faren vart då aleine med henne og dei tre systrene hennar på fem, seks og sju år, og fekk i tillegg ein son med tenestejenta Haldis Tveito i 1926. Aagot og ei av systrene vaks opp hjå besteforeldra, Kari og Ola T. Ruud, i Dengerud, der mora kom frå. Besteforeldra var ressurssterke og opptekne av at jentene skulle få god utdanning. Gommo Kari meinte det var viktig for å kunne stå på eigne bein. Goffa Ola hadde gått [[Underoffiser|underoffiserskulen]] og står i folketellingane ført opp som [[fanejunker]]. I tillegg til å vere gardbrukar var han mellom anna bankdirektør og kommunekasserar.


== Konservator ved Norsk Folkemuseum ==
== Konservator ved Norsk Folkemuseum ==
Skribenter
95 523

redigeringer