Aasmund Olavsson Vinje: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m ({{nn}})
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:


Faren gifta seg opp att kort tid etter at kona hans døydde, som vanleg var når ein mann vart aleine med to små ungar. Ragnhild Herjusdotter Plassen vart ei god stykmor for Aasmund og Margit. Dei fekk ein halvbror, Olav Olavsson Plassen, i 1832.
Faren gifta seg opp att kort tid etter at kona hans døydde, som vanleg var når ein mann vart aleine med to små ungar. Ragnhild Herjusdotter Plassen vart ei god stykmor for Aasmund og Margit. Dei fekk ein halvbror, Olav Olavsson Plassen, i 1832.
<gallery>
Plassen Vinjestova, museum, Telemark - Riksantikvaren-T177 01 0070.jpg|Plassen i Vinje. {{byline|[[Halvor Vreim]] (1939)}}
Plassen Vinjestova, museum, Telemark - Riksantikvaren-T177 01 0072.jpg|"Vinjestoga" på Plassen i Vinje. {{byline|[[Halvor Vreim]] (1948)}}
Plassen Vinjestova, museum, Telemark - Riksantikvaren-T177 01 0073.jpg|Inngangspartiet til Vinjestoga. {{byline|[[Halvor Vreim]] (1956)}}
Plassen Vinjestova, museum, Telemark - Riksantikvaren-T177 01 0074.jpg|Bakveggen på Vinjestoga. {{byline|[[Halvor Vreim]] (1956)}}
</gallery>


==Tidlege år==
==Tidlege år==
Linje 15: Linje 22:
Ved sidan av undervisinga på skulen las han også fag på eiga hand på ettermiddagane. Han tok også privatundervising i fransk, tysk og latin, og sette seg inn i praktiske fag. I 1847 tok han handelsborgarskap, noko som gav han røysterett. Han vart ven med [[Søren Jaabæk]], som freista å få Aasmund Vinje med i politikken. Venskapen fekk ein knekk då Jaabæk kausjonerte for eit lån til Vinje, og gardhandelen gjekk gale. Jaabæk måtte betala heile lånet.  
Ved sidan av undervisinga på skulen las han også fag på eiga hand på ettermiddagane. Han tok også privatundervising i fransk, tysk og latin, og sette seg inn i praktiske fag. I 1847 tok han handelsborgarskap, noko som gav han røysterett. Han vart ven med [[Søren Jaabæk]], som freista å få Aasmund Vinje med i politikken. Venskapen fekk ein knekk då Jaabæk kausjonerte for eit lån til Vinje, og gardhandelen gjekk gale. Jaabæk måtte betala heile lånet.  


I 1848 slutta Vinje på borgarskulen og reiste til [[Oslo|Christiania]]. Han kom inn på [[Heltbergs Studentfabrikk]], og tok [[examen artium]] i 1850. På Studentfabrikken vart han mellom anna kjent med [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som begge var unge diktarspirar på den tida. I 1851 tok han «Anden-Examen», svarande til vår tids [[examen philosophicum]], men med eit meir omfattande pensum i ymse fag. Han studerte så jus, og i 1856 vart han cand.jur. I 1857 vart han autorisert som overrettssakførar, og fekk ei stilling hos høgsterettsadvokat [[J.C. Lous]].
I 1848 slutta Vinje på borgarskulen og reiste til [[Oslo|Christiania]]. Han kom inn på [[Heltbergs Studentfabrikk]], og tok [[examen artium]] i 1850. På Studentfabrikken vart han mellom anna kjent med [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som begge var unge diktarspirar på den tida. I 1851 tok han «Anden-Examen», svarande til vår tids [[examen philosophicum]], men med eit meir omfattande pensum i ymse fag. Han studerte så jus, og i 1856 vart han cand.jur. I 1857 vart han autorisert som overrettssakførar, og fekk ei stilling hos høgsterettsadvokat [[Johan Christian Vogelsang Lous (1811–1895)|J.C. Lous]].


==Diktaren og bladmannen==
==Diktaren og bladmannen==
Linje 30: Linje 37:
Språkleg gjekk han gjennom ein prosess i 1850-åra. Han tok ikkje sjølv særleg mykje del i språkstriden i 1852, men merka seg det som vart sagt. Då han byrja å gje ut ''Dølen'' i 1858, gjekk han over til landsmål. Språket hans har vore sett som vinglande, men det går ei linje frå eit dansk skriftspråk til landsmålet. Linja tok nokre krumspring då han eksperimenterte med forma - den første landsmålsgrammatikken hadde kome berre ti år før - men den går tydeleg i retning av eit meir stabilt landsmål.
Språkleg gjekk han gjennom ein prosess i 1850-åra. Han tok ikkje sjølv særleg mykje del i språkstriden i 1852, men merka seg det som vart sagt. Då han byrja å gje ut ''Dølen'' i 1858, gjekk han over til landsmål. Språket hans har vore sett som vinglande, men det går ei linje frå eit dansk skriftspråk til landsmålet. Linja tok nokre krumspring då han eksperimenterte med forma - den første landsmålsgrammatikken hadde kome berre ti år før - men den går tydeleg i retning av eit meir stabilt landsmål.


''Dølen'' skulle kome ut som vekeavis. Det første året var det på fire sider i veka, men seinare førte reiser til at han ofte ikkje klarte å ha det ferdig i tide. I 1860 gjekk han til [[Trondheim]] for å sjå kroninga av [[Karl IV]], og da vart det eit lengre opphald i utgjevinga. Men lesarane fekk sitt, for han skreiv ''Ferdaminni fraa Sumaren 1860'' og sende den til dei. I 1867 kom bladet ut som del av ''[[Vort Land]]'', som vart utgitt av unionskritikarana i ''[[Døleringen]]''. Dette varte til september 1867, og så kom ''Dølen'' ut som eige blad fram til 24. juli 1870, ei veke før Aasmund Vinje døydde. Økonomisk var ''Dølen'' heile tida eit tapsprosjekt. Stoffet i ''Dølen'' dekte ei rekkje politiske emne, og ein hadde også dikt og soger. Unionsstriden, og særleg [[statthaldarstriden]], var eit viktig emne. Vinje prøvde der å dempe striden. Han skreiv også om [[Reformforeningen]], der mellom anna [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Johan Sverdrup]] freista å samle venstreliberale. Dette var ein førelaupar for [[Venstre]]. Vinje var imot partidanning, mest på grunn av det bundne mandatet Sverdrup ville ha for partimedlemmane på [[Stortinget]], som Vinje meinte var meiningstvang.  
''Dølen'' skulle kome ut som vekeavis. Det første året var det på fire sider i veka, men seinare førte reiser til at han ofte ikkje klarte å ha det ferdig i tide. I 1860 gjekk han til [[Trondheim]] for å sjå kroninga av [[Karl IV]], og da vart det eit lengre opphald i utgjevinga. Men lesarane fekk sitt, for han skreiv ''Ferdaminni fraa Sumaren 1860'' og sende den til dei. I 1867 kom bladet ut som del av ''[[Vort Land (ukeblad)|Vort Land]]'', som vart utgitt av unionskritikarana i ''[[Døleringen]]''. Dette varte til september 1867, og så kom ''Dølen'' ut som eige blad fram til 24. juli 1870, ei veke før Aasmund Vinje døydde. Økonomisk var ''Dølen'' heile tida eit tapsprosjekt. Stoffet i ''Dølen'' dekte ei rekkje politiske emne, og ein hadde også dikt og soger. Unionsstriden, og særleg [[statthaldarstriden]], var eit viktig emne. Vinje prøvde der å dempe striden. Han skreiv også om [[Reformforeningen]], der mellom anna [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Johan Sverdrup]] freista å samle venstreliberale. Dette var ein førelaupar for [[Venstre]]. Vinje var imot partidanning, mest på grunn av det bundne mandatet Sverdrup ville ha for partimedlemmane på [[Stortinget]], som Vinje meinte var meiningstvang.  


Utdanningssaka var også viktig for Vinje. Han samarbeidde ei tid med [[Ole Vig]], drøfta framlegg til ny skulelov og arbeidde for lærarane sine kår. Litteraturmeldingar var også viktig i ''Dølen''. Vinje kritiserte Bjørnson sine bondeforteljingar i 1859; Bjørnson prøvde seg i ''Arne'' med eit fornorska bokmål, og gav ei idealisert framstilling av bønder, og dette likte ikkje Vinje. Ibsens ''Brand'' fekk heller ikkje god omtale, sjølv om Vinje der finn ein del gode ting også. [[Ludvig Holberg]] og [[Johan Sebastian Welhaven]] vart framheva som ideal; dei var etter Vinjes meining nasjonale forfattarer.  
Utdanningssaka var også viktig for Vinje. Han samarbeidde ei tid med [[Ole Vig]], drøfta framlegg til ny skulelov og arbeidde for lærarane sine kår. Litteraturmeldingar var også viktig i ''Dølen''. Vinje kritiserte Bjørnson sine bondeforteljingar i 1859; Bjørnson prøvde seg i ''Arne'' med eit fornorska bokmål, og gav ei idealisert framstilling av bønder, og dette likte ikkje Vinje. Ibsens ''Brand'' fekk heller ikkje god omtale, sjølv om Vinje der finn ein del gode ting også. [[Ludvig Holberg]] og [[Johan Sebastian Welhaven]] vart framheva som ideal; dei var etter Vinjes meining nasjonale forfattarer.  
Linje 91: Linje 98:


I 1906 bygde [[Porsgrunds mek. Verksted]] eit dampskip som fekk namnet [[D/S «Aasmund Vinje]]».
I 1906 bygde [[Porsgrunds mek. Verksted]] eit dampskip som fekk namnet [[D/S «Aasmund Vinje]]».
{{thumb|Telemark. - no-nb digifoto 20150226 00156 NB MIT FNR 00028.jpg|"Her med Far og Mor og Frænder, Voks du up i desse Grænder".|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20150226_00156_NB_MIT_FNR_00028 "Telemark."]<br>Nasjonalbiblioteket}}


==Bibliografi==
==Bibliografi==
Linje 98: Linje 107:
* ''En Ballade om Kongen og Kongehuset''. 1853.
* ''En Ballade om Kongen og Kongehuset''. 1853.
* ''Dølen'' (avis). 1.–8. årg. (5. årg. som «kjellar» i ''Vort Land'' 1867), 1858–60, 1862–70 (faksimileutg. ved R. Djupedal, 4 bd. (bd. 4 inneheld Ferdaminni), 1970–73).  
* ''Dølen'' (avis). 1.–8. årg. (5. årg. som «kjellar» i ''Vort Land'' 1867), 1858–60, 1862–70 (faksimileutg. ved R. Djupedal, 4 bd. (bd. 4 inneheld Ferdaminni), 1970–73).  
* ''Ferdaminni fraa Sumaren''. 1860, 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091208026}}
* ''Ferdaminni fraa Sumaren''. 1860, 1861. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091208026}}
* ''A Norseman's Views of Britain and the British'', Edinburgh. 1863.  
* ''A Norseman's Views of Britain and the British'', Edinburgh. 1863.  
** Norsk utg.: ''Bretland og Britarne''. Utg. Samlaget. Kristiania. 1873. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006112301003}}
** Norsk utg.: ''Bretland og Britarne''. Utg. Samlaget. Kristiania. 1873. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112301003}}
* ''Diktsamling''. 1864.
* ''Diktsamling''. 1864.
* ''Olaf Digre''. skrive 1864 (utg. ved O. Midttun, 1927).
* ''Olaf Digre''. skrive 1864 (utg. ved O. Midttun, 1927).
* ''Storegut''. 1866 (ny, endra utg. 1868). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100808037}}
* ''Storegut''. 1866 (ny, endra utg. 1868). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100808037}}
* ''Blandkorn''. 1867.
* ''Blandkorn''. 1867.
* ''Elsk og Giftarmaal, i ''Vort Land'' nr. 3–20/1867.
* ''Elsk og Giftarmaal, i ''Vort Land'' nr. 3–20/1867.
Linje 111: Linje 120:


;Posthume samlingar i utval:
;Posthume samlingar i utval:
* ''Dølen : eit vikublad : 1858-1870. B. 2 : [Årg. 3-5, 1862-1867]''. Oslo. 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070900026}}
* ''Dølen : eit vikublad : 1858-1870. B. 2 : [Årg. 3-5, 1862-1867]''. Oslo. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070900026}}
* ''Dølen : eit vikublad : 1858-1870. B. 3 : [Årg. 6-8, 1868-1870]''. Oslo. 1972. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070900027}}
* ''Dølen : eit vikublad : 1858-1870. B. 3 : [Årg. 6-8, 1868-1870]''. Oslo. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070900027}}
* ''Fjøllstaven min og andre ferdaskildringar''. Utg. Samlaget. Oslo. 1967. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008052000050}}
* ''Fjøllstaven min og andre ferdaskildringar''. Utg. Samlaget. Oslo. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052000050}}
* ''Skrifter i samling. B. 1 : Bladstykke i Morgenbladet, Andhrimner, Drammens tidende, Den Norske tilskuer, Christiania-posten, Illustreret nyhedsblad og Dølen''. Utg. Cappelen. Oslo. 1943. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007020801065}}
* ''Skrifter i samling. B. 1 : Bladstykke i Morgenbladet, Andhrimner, Drammens tidende, Den Norske tilskuer, Christiania-posten, Illustreret nyhedsblad og Dølen''. Utg. Cappelen. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007020801065}}
* ''Skrifter i Samling. B. 2 : Bladstykke i Dølen II-VIII''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1917. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011063023003}}
* ''Skrifter i Samling. B. 2 : Bladstykke i Dølen II-VIII''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011063023003}}
* ''Skrifter i Samling. B. 3 : Schweigaard ; Talar ; Bretland og Britarne ''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1913. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011063023004}}
* ''Skrifter i Samling. B. 3 : Schweigaard ; Talar ; Bretland og Britarne ''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1913. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011063023004}}
* ''Skrifter i samling. B. 4 : Ferdaminne ; Fjellstaven min ; Studentferdi 1862 ; Elsk og giftarmål ; Ei fjellferd''. Utg. Cappelen. Oslo. 1942. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007011500003}}
* ''Skrifter i samling. B. 4 : Ferdaminne ; Fjellstaven min ; Studentferdi 1862 ; Elsk og giftarmål ; Ei fjellferd''. Utg. Cappelen. Oslo. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011500003}}
* ''Skrifter i Samling. B. 5 : Einskilde dikt ; Umsette dikt og vers ; Storegut ; og Staale''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1921. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011063023006}}
* ''Skrifter i Samling. B. 5 : Einskilde dikt ; Umsette dikt og vers ; Storegut ; og Staale''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011063023006}}
* ''A.O. Vinjes skrifter i Utval. B. 2 : [Fraa Noregs Natur og Folkeliv]''. Utg. Samlaget. Kristiania. 1884. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006112000052}}
* ''A.O. Vinjes skrifter i Utval. B. 2 : [Fraa Noregs Natur og Folkeliv]''. Utg. Samlaget. Kristiania. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112000052}}
* ''A.O. Vinjes skrifter i Utval. B. 3 : Norske Dikt''. Utg. Samlaget. Kristiania. 1886. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006112101070}}
* ''A.O. Vinjes skrifter i Utval. B. 3 : Norske Dikt''. Utg. Samlaget. Kristiania. 1886. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112101070}}
* Midttun, Olav (red.): ''Aasmund Olavsson Vinje''. 1915. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008082104023}}
* Midttun, Olav (red.): ''Aasmund Olavsson Vinje''. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008082104023}}
* Vesaas, Olav (red.): ''Blomar veks i såret : dikt''. 1975 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100808053}}
* Vesaas, Olav (red.): ''Blomar veks i såret : dikt''. 1975 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100808053}}


==Noter==
==Noter==
Linje 130: Linje 139:
==Kjelder==
==Kjelder==


* {{hbr1-1|pd00000013662256|Aasmund Olavsson Vinje}}.
* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 2. Stavanger. 1944.
* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 2. Stavanger. 1944.
* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 3. Stavanger. [s.a.]  
* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 3. Stavanger. [s.a.]  
Linje 150: Linje 160:
{{DEFAULTSORT:Vinje, Aasmund Olavsson}}
{{DEFAULTSORT:Vinje, Aasmund Olavsson}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Diktere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
Linje 157: Linje 167:
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1818]]
[[Kategori:Fødsler i 1818]]
[[Kategori:Dødsfall i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1870]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}
{{nn}}