Absalon Beyers gate: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Absalon Beyers gate]]''' går østover fra [[Ladegårdsgaten]] til den dreier mot nord etter ca. 60 meter. Etter ytterligere 365 meter ender den så opp i [[Edvardsens gate]] ved [[Meyermarken bydelspark]].
'''[[Absalon Beyers gate]]''' går østover fra [[Ladegårdsgaten]] til den dreier mot nord etter ca. 60 meter. Etter ytterligere 365 meter ender den så opp i [[Edvardsens gate]] ved [[Meyermarken bydelspark]].


Gaten ble navnsatt i 1877, og er oppkalt etter [[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575). Han var lektor ved Latinskolen og slottsprest på [[Bergenshus]], men er nok blitt mest kjent for ettertiden på grunn av at hans langt yngre kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)|Anne Pedersdotter]] ble brent som heks i 1590. Denne hendelsen ble behandlet i [[Hans Wiers-Jenssen|Hans Wiers-Jenssens]] skuespill «Anne Pedersdotter», i Carl Th. Dreyers film «Vredens Dag» og i [[Edvard Fliflet Bræin|Edvard Fliflet Bræins]] opera som bygger på Wiers-Jenssens drama.
Gaten ble navnsatt i 1877, og er oppkalt etter [[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575). Han var lektor ved Latinskolen og slottsprest på [[Bergenshus]], men er nok blitt mest kjent for ettertiden på grunn av at hans kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)|Anne Pedersdotter]] ble brent som heks i 1590. Denne hendelsen ble behandlet i [[Hans Wiers-Jenssen|Hans Wiers-Jenssens]] skuespill «Anne Pedersdotter», i [[Carl Theodor Dreyer|Carl Th. Dreyers]] film «Vredens Dag» og i [[Edvard Fliflet Bræin|Edvard Fliflet Bræins]] opera som bygger på Wiers-Jenssens drama.


==Kilder==
==Kilder==
Skribenter
95 606

redigeringer