323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Absalon Pederssøn Beyer]]''' (født [[1528]] i [[Aurland]], død [[9. april]] [[1575]] i [[Bergen]]) var prest, lærer, forfatter og historiker. Han var med å på legge en ny kurs i [[Den norske kirke]] i generasjonen etter [[reformasjonen]] gjennom sine bidrag til åndelig fornyelse og sitt fokus på viktigheten av lærdom. | '''[[Absalon Pederssøn Beyer]]''' (født [[1528]] i [[Aurland]], død [[9. april]] [[1575]] i [[Bergen]]) var prest, lærer, forfatter og historiker. Han var med å på legge en ny kurs i [[Den norske kirke]] i generasjonen etter [[reformasjonen]] gjennom sine bidrag til åndelig fornyelse og sitt fokus på viktigheten av lærdom. | ||
Beyer ble født på gården [[Skirdal (Aurland)|Skirdal]] i Aurland. Foreldrene er ukjent, ut over at faren må ha hett Peder eller Per. De døde tidlig, og han vokste opp hos farbroren inntil han seks år gammel ble sendt til [[Bergen katedralskole]]. Der ble han tatt inn hos superindentent [[Gjeble Pederssøn]], som | Beyer ble født på gården [[Skirdal (Aurland)|Skirdal]] i Aurland. Foreldrene er ukjent, ut over at faren må ha hett Peder eller Per. De døde tidlig, og han vokste opp hos farbroren inntil han seks år gammel ble sendt til [[Bergen katedralskole]]. Der ble han tatt inn hos superindentent [[Gjeble Pederssøn]], som etter hvert bekosta universitetsstudier for Beyer. I [[1544]] ble han sendt til [[København]] for å studere. Han bodde hos biskop Peder Palladius av Sjælland, og Gjeble Pederssøn betalte hans livsopphold i de fem årene han studerte. | ||
I [[1549]] var Beyer tilbake i Bergen på et kort besøk, og Gjeble Pederssøn omtalte ham da som sin sønn og arving. Om han rent faktisk adopterte ham er usikkert. Deretter reiste Beyer videre til Wittenberg, der han studerte under Filip Melanchton i to år. I [[1551]] tok han magistergraden i København, og han vendte så tilbake til Norge. Med unntak av et par senere Danmarksreiser ble han i Norge resten av livet. Året etter han kom tilbake gifta han seg med [[Anne Pedersdotter (d. 1590)|Anne Pedersdotter]]. Han ble da svoger til lagmann [[Søfren Pederssøn]], som også hadde studert i Danmark og bodd hos Palladius. | I [[1549]] var Beyer tilbake i Bergen på et kort besøk, og Gjeble Pederssøn omtalte ham da som sin sønn og arving. Om han rent faktisk adopterte ham er usikkert. Deretter reiste Beyer videre til Wittenberg, der han studerte under Filip Melanchton i to år. I [[1551]] tok han magistergraden i København, og han vendte så tilbake til Norge. Med unntak av et par senere Danmarksreiser ble han i Norge resten av livet. Året etter han kom tilbake gifta han seg med [[Anne Pedersdotter (d. 1590)|Anne Pedersdotter]]. Han ble da svoger til lagmann [[Søfren Pederssøn]], som også hadde studert i Danmark og bodd hos Palladius. Absalon og Anne fikk åtte barn, fire jenter og fire gutter. Tre av dem vokste opp: [[Cecilie Absolonsdotter]], [[Susanna Absalonsdotter]] og [[Absalon Absalonssøn]]. | ||
Absalon Beyer ble i [[1553]] utnevnt til den første ''lector theologiæ'' ved Bergen katedralskole. Han var også lesemester, det vil si rektor, i tre perioder. I [[1560]] ble han notarius ved [[domkapittel|domkapitlet]], og i [[1566]] ble han utnevnt til slottsprest på [[Bergenhus festning|Bergenhus]]. Han hadde tidligere, i [[1556]], avslått et tilbud om å bli [[diakon|erkedegn]] og lektor ved domkapitlet i [[Trondheim]]. I sin undervisning benytta han skuespill for å levendegjøre latinen, noe som var ukjent i Norge på denne tiden. Idéen kom fra tyske [[humanisme|humanister]]. I forlengelse av dette satte han også opp stykker på dansk, som ble spilt for byens befolkning. Med dette ble han den første norske teaterregissør vi kjenner til. Premiereforestillingen fant antagelig sted sommeren eller høsten [[1562]] på kirkegården mellom [[Bergen domkirke|Domkirken]] og skolen. Stykket het ''Adams fall'', og var vel så mye ment som folkeopplysning som underholdning. Det ble oversatt fra fransk og bearbeida av Absalon. Det ble senere oppført flere andre stykker, noen av dem skrevet lokalt. Det ble satt opp både tragedier og komedier. Mest populært ble ''Tragœdia de Imaginibus'', som berørte aktuelle spørsmål for byens innbyggere knytta til konflikter mellom kirken og borgerskapet. | Absalon Beyer ble i [[1553]] utnevnt til den første ''lector theologiæ'' ved Bergen katedralskole. Han var også lesemester, det vil si rektor, i tre perioder. I [[1560]] ble han notarius ved [[domkapittel|domkapitlet]], og i [[1566]] ble han utnevnt til slottsprest på [[Bergenhus festning|Bergenhus]]. Han hadde tidligere, i [[1556]], avslått et tilbud om å bli [[diakon|erkedegn]] og lektor ved domkapitlet i [[Trondheim]]. I sin undervisning benytta han skuespill for å levendegjøre latinen, noe som var ukjent i Norge på denne tiden. Idéen kom fra tyske [[humanisme|humanister]]. I forlengelse av dette satte han også opp stykker på dansk, som ble spilt for byens befolkning. Med dette ble han den første norske teaterregissør vi kjenner til. Premiereforestillingen fant antagelig sted sommeren eller høsten [[1562]] på kirkegården mellom [[Bergen domkirke|Domkirken]] og skolen. Stykket het ''Adams fall'', og var vel så mye ment som folkeopplysning som underholdning. Det ble oversatt fra fransk og bearbeida av Absalon. Det ble senere oppført flere andre stykker, noen av dem skrevet lokalt. Det ble satt opp både tragedier og komedier. Mest populært ble ''Tragœdia de Imaginibus'', som berørte aktuelle spørsmål for byens innbyggere knytta til konflikter mellom kirken og borgerskapet. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/beyer/index.html Beyers verker] på Dokumentasjonsprosjektet. | * [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/beyer/index.html Beyers verker] på Dokumentasjonsprosjektet. | ||
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/0da4fbdf760de1d48d5f2a6112372bba Hartvedt, Gunnar Hagen. ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.] Oppslagsord «Absalon Beyers gate». | * [http://www.nb.no/utlevering/nb/0da4fbdf760de1d48d5f2a6112372bba Hartvedt, Gunnar Hagen. ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.] Oppslagsord «Absalon Beyers gate». | ||
* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beter - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1. | |||
{{DEFAULTSORT:Beyer, Absalon}} | {{DEFAULTSORT:Beyer, Absalon}} | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Aurland kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1528]] | [[Kategori:Fødsler i 1528]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1575]] | [[Kategori:Dødsfall i 1575]] | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
{{bm}} | |||