323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(lagt til informasjon med kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Hans store trang til å drive folkeopplysning kan delvis settes i sammenheng med hans oppfatning av bergensernes livsførsel. I sin dagbok skrev han en gang «Væ dig Bergen du fule Sodomæ og Gomorrhæ søster», og han holdt refsende prekener i kirken. | Hans store trang til å drive folkeopplysning kan delvis settes i sammenheng med hans oppfatning av bergensernes livsførsel. I sin dagbok skrev han en gang «Væ dig Bergen du fule Sodomæ og Gomorrhæ søster», og han holdt refsende prekener i kirken. | ||
Absalon var en ivrig dagbokskribent. Hans dagbok har blitt kjent som ''Liber Capituli Bergensis'', «Bergens kapittelsbok», hvilket er en misvisende tittel. Den dekker årene 1552 til 1572 og er det desidert viktigste kildeskrift til norsk kultur- og sosialhistorie i perioden. Noen av årene har bare et par innførsler, og årene 1553–1557 mangler helt. Noen år, som 1571, er svært godt dekka. Bergen var det nærmeste man kom en storby i Norge, og i dagboka blir alle sider ved bylivet beskrevet. Dels er det bare nokså tørre gjengivelser, og dels kommenterer Beyer ut fra sitt verdisyn. Han forteller også om sitt eget privatliv, blant annet at datteren ble satt i skole hos en kvinnelig lærer og lærte å lese på bare tolv uker. Han lar her stoltheten over datteren komme tydelig fram. Notatene i dagboka kan være svært varierende. Han nevner alle slags kirkelige handlinger han er involvert i, været, forbrytelser, selvmord, [[pesten 1565–1567]] og så videre. Språket er 1500-tallets dansk-norsk, ofte ispedd latinske ord. 1560 er ført på latin, mens 1561 er ført på latin ut november, og skifter så til dansk-norsk i desember. Dagboka har vært kjent hele tiden, men først i [[1858]] ble den utgitt i sin helhet. | Absalon var en ivrig dagbokskribent. Hans dagbok har blitt kjent som ''[[Liber Capituli Bergensis]]'', «Bergens kapittelsbok», hvilket er en misvisende tittel. Den dekker årene 1552 til 1572 og er det desidert viktigste kildeskrift til norsk kultur- og sosialhistorie i perioden. Noen av årene har bare et par innførsler, og årene 1553–1557 mangler helt. Noen år, som 1571, er svært godt dekka. Bergen var det nærmeste man kom en storby i Norge, og i dagboka blir alle sider ved bylivet beskrevet. Dels er det bare nokså tørre gjengivelser, og dels kommenterer Beyer ut fra sitt verdisyn. Han forteller også om sitt eget privatliv, blant annet at datteren ble satt i skole hos en kvinnelig lærer og lærte å lese på bare tolv uker. Han lar her stoltheten over datteren komme tydelig fram. Notatene i dagboka kan være svært varierende. Han nevner alle slags kirkelige handlinger han er involvert i, været, forbrytelser, selvmord, [[pesten 1565–1567]] og så videre. Språket er 1500-tallets dansk-norsk, ofte ispedd latinske ord. 1560 er ført på latin, mens 1561 er ført på latin ut november, og skifter så til dansk-norsk i desember. Dagboka har vært kjent hele tiden, men først i [[1858]] ble den utgitt i sin helhet. | ||
Som historiker er han kjent for verket ''Om Norgis Rige''. Dette var et bestillingsverk fra lensherre [[Erik Rosenkrantz]], kjent som en av [[bergenshumanistene]]. For ettertiden framstår Absalon Beyer som den fremste i denne kretsen, som opprinnelig ble dannet rundt lensherre [[Christoffer Valkendorf]]. ''Om Norgis Rige'' er en historisk-topografisk oversikt. Den kombinerer fakta med allegorier, på en måte som er typisk for humanistene. En rød tråd i verket er en uvilje mot innlemmelsen i Danmark i [[1536]], uten at det kommer noe direkte angrep på Danmark. Hans kur for problemene er heller ikke å bryte båndet med Danmark, selv om han sørger over tapet av den norske adel og mangelen på et eget fyrstehus. Han mener i stedet at man må knytte tettere bånd mellom nordmenn og det danske kongehuset, slik at Norge ikke bare blir «en fed ladegaard» under Danmark. Han tror også at Norge kan komme til å bli en sterk nasjon igjen, og fører et språk som kan minne om det man kjenner fra [[1814]], der han framhever folkets dygd, manndom og styrke. Absalon har en negativ innstilling til [[hansaforbundet|hanseatene]] i Bergen, og roser Erik Rosenkrantz for måten han takler dem på. Verket ble først distribuert bare i avskrifter, og ble trykt først i [[1781]]. | Som historiker er han kjent for verket ''Om Norgis Rige''. Dette var et bestillingsverk fra lensherre [[Erik Rosenkrantz]], kjent som en av [[bergenshumanistene]]. For ettertiden framstår Absalon Beyer som den fremste i denne kretsen, som opprinnelig ble dannet rundt lensherre [[Christoffer Valkendorf]]. ''Om Norgis Rige'' er en historisk-topografisk oversikt. Den kombinerer fakta med allegorier, på en måte som er typisk for humanistene. En rød tråd i verket er en uvilje mot innlemmelsen i Danmark i [[1536]], uten at det kommer noe direkte angrep på Danmark. Hans kur for problemene er heller ikke å bryte båndet med Danmark, selv om han sørger over tapet av den norske adel og mangelen på et eget fyrstehus. Han mener i stedet at man må knytte tettere bånd mellom nordmenn og det danske kongehuset, slik at Norge ikke bare blir «en fed ladegaard» under Danmark. Han tror også at Norge kan komme til å bli en sterk nasjon igjen, og fører et språk som kan minne om det man kjenner fra [[1814]], der han framhever folkets dygd, manndom og styrke. Absalon har en negativ innstilling til [[hansaforbundet|hanseatene]] i Bergen, og roser Erik Rosenkrantz for måten han takler dem på. Verket ble først distribuert bare i avskrifter, og ble trykt først i [[1781]]. | ||