323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «<br />» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «<br />» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Adel på Eiker|Adelen]]''' spilte en viktig rolle på Eiker i middelalderen og fram til midten av 1600-tallet. I seinmiddelalderen skal det ha bodd adel på gårder som [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]], [[Måsnes (Øvre Eiker)|Måsnes]], [[Kårtvet (Øvre Eiker)|Kårtvet]], [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], [[Stenshorne (Øvre Eiker)|Stenshorne]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm). Seinere ble også [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] og [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] adelige setegårder. På siste del av 1500- og første del av 1600-tallet | <onlyinclude>'''[[Adel på Eiker|Adelen]]''' spilte en viktig rolle på [[Eiker]] i [[middelalderen]] og fram til midten av 1600-tallet. I seinmiddelalderen skal det ha bodd adel på gårder som [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]], [[Måsnes (Øvre Eiker)|Måsnes]], [[Kårtvet (Øvre Eiker)|Kårtvet]], [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], [[Stenshorne (Øvre Eiker)|Stenshorne]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm). Seinere ble også [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] og [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] adelige setegårder. På siste del av 1500- og første del av 1600-tallet var det flere store godssamlinger på Eiker, og i denne perioden dominerte adelen økonomi og samfunnsliv. Etter 1650 ble det meste av dette adelsgodset omgjort til krongods og seinere solgt, dels til selveiende bønder og dels til ikke-adelige borgere og embertsmenn. | ||
</onlyinclude> | |||
===Middelalderen=== | ===Middelalderen=== | ||
I et pergamentsprev fra [[1347]] | I et pergamentsprev fra [[1347]] blir fire menn fra Eiker nevnt som medlemmer av kong [[Magnus VII Eiriksson]]s hird. <ref>Pedersen (1913a), s9f</ref> Da [[Eker len]] ble opprettet i [[1388]], ble det gitt som forlening til riksråd Benedikt Nikolaussøn, som trolig ikke kom fra Eiker. Hans etterkommere hadde imidlertid Sem som setegård. Nabogården Berg var på siste del av 1300-tallet setegård for adelsmannen [[Guttorm Rolfsen Berg|Guttorm Rolfsen]], som var gift med en søster av biskop [[Eystein Aslaksson]]. Berg ble seinere overtatt av Guttorms svigersønn, [[Toralde Gunnarsson Kane]], og var på 1400-tallet setegård for en gren av [[Kane]]-slekten. <ref>Pedersen (1913a), s16f</ref>f | ||
Fra slutten av 1400-tallet kan det virke som om stadig flere av gårdene på Eiker ble adelsgods. Til dels skjedde det ved at gårder på Nedre Eiker ble innlemmet i store adelige godssamlinger, som for eksempel [[Nesøygodset]]. Det skjedde imidlertid også ved at lokale slekter ble adlet. [[Skak]]-slekten på gården Foss, seinere kjent som Fossesholm, ble adlet under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]].<ref>Pedersen (1913a), s20ff</ref> Slekten [[Lystrup]], som ble adlet under navnet [[Tordenstjerne]] i [[1505]], hadde Stenshorne som setegård.<ref>Gevelt (1967), s.78f</ref> | Fra slutten av 1400-tallet kan det virke som om stadig flere av gårdene på Eiker ble adelsgods. Til dels skjedde det ved at gårder på Nedre Eiker ble innlemmet i store adelige godssamlinger, som for eksempel [[Nesøygodset]]. Det skjedde imidlertid også ved at lokale slekter ble adlet. [[Skak]]-slekten på gården Foss, seinere kjent som Fossesholm, ble adlet under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]].<ref>Pedersen (1913a), s20ff</ref> Slekten [[Lystrup]], som ble adlet under navnet [[Tordenstjerne]] i [[1505]], hadde Stenshorne som setegård.<ref>Gevelt (1967), s.78f</ref> | ||
===1540-1650: Adelgodsets periode=== | ===1540-1650: Adelgodsets periode=== | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I tredje bind av «Eikers historie» legger [[Ove Bjarnar]] vekt på at adelen i denne periode n, gjennom sitt engasjement i sagbruksdrift, trelasthandel og bergverk, i denne perioden spilte en viktig rolle i moderniseringen av lokalsamfunnet. Han kaller dette for «[[adelig modernisering]]»<ref>Bjarnar, s.64f</ref>. | I tredje bind av «Eikers historie» legger [[Ove Bjarnar]] vekt på at adelen i denne periode n, gjennom sitt engasjement i sagbruksdrift, trelasthandel og bergverk, i denne perioden spilte en viktig rolle i moderniseringen av lokalsamfunnet. Han kaller dette for «[[adelig modernisering]]»<ref>Bjarnar, s.64f</ref>. | ||
===1650-1700: Adelsgodsets oppløsning=== | ===1650-1700: Adelsgodsets oppløsning=== | ||
Etter at stattholder [[Hannibal Sehested]] ble lensherre på Eiker i [[1648]], sikret han seg raskt eiendomsrett over krongodset - gjennom et makeskifte med svogeren kong [[Frederik III]] - og deretter startet han et omfattende oppkjøp av adelig gods. På denne måten ble størstedelen av adelsgodset samlet under en eier.<ref>Pedersen (1913a), s.132f</ref> | Etter at stattholder [[Hannibal Sehested]] ble lensherre på Eiker i [[1648]], sikret han seg raskt eiendomsrett over krongodset - gjennom et makeskifte med svogeren kong [[Frederik III]] - og deretter startet han et omfattende oppkjøp av adelig gods. På denne måten ble størstedelen av adelsgodset samlet under en eier.<ref>Pedersen (1913a), s.132f</ref> | ||
Da Sehested falt i unåde i [[1651]], ble dette godset konfiskert av Kronen. Dette innebar slutten på adelens dominans som jordeiere på Eiker. Krongodset ble pantsatt og seinere solgt til en av Kronens største kreditorer, det hollandske handelshuset [[Marselis]]. På 1680-tallet begynte oppstykkingen av dette godset gjennom salg - dels til leilendingene, som dermed ble selveiende bønder, og dels til kongelige embetsmenn og velstående handelsborgere. Gjennom 1700-tallet spilte dette borgerskapet på mange måter den samme rollen som de adelige godseierne hadde gjort tidligere, men uten å ha adelige titler eller privilegier.<ref>Pedersen (1913b), s.15-28</ref> | Da Sehested falt i unåde i [[1651]], ble dette godset konfiskert av Kronen. Dette innebar slutten på adelens dominans som jordeiere på Eiker. Krongodset ble pantsatt og seinere solgt til en av Kronens største kreditorer, det hollandske handelshuset [[Marselis]]. På 1680-tallet begynte oppstykkingen av dette godset gjennom salg - dels til leilendingene, som dermed ble selveiende bønder, og dels til kongelige embetsmenn og velstående handelsborgere. Gjennom 1700-tallet spilte dette borgerskapet på mange måter den samme rollen som de adelige godseierne hadde gjort tidligere, men uten å ha adelige titler eller privilegier.<ref>Pedersen (1913b), s.15-28</ref> | ||
==Referanser:== | ==Referanser:== | ||
<references /> | <references /> | ||
==Kilder:== | ==Kilder:== | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori: Adel]] | [[Kategori:Adel]] | ||
{{bm}} | |||