Adel på Eiker
Adelen spilte en viktig rolle på Eiker i middelalderen og fram til midten av 1600-tallet. I seinmiddelalderen skal det ha bodd adel på gårder som Berg, Sem, Lunde, Måsnes, Kårtvet, Hoen, Stenshorne og Foss (Fossesholm). Seinere ble også Skjelbred, Fiskum og Ulleland adelige setegårder. På siste del av 1500- og første del av 1600-tallet var det flere store godssamlinger på Eiker, og i denne perioden dominerte adelen økonomi og samfunnsliv. Etter 1650 ble det meste av dette adelsgodset omgjort til krongods og seinere solgt, dels til selveiende bønder og dels til ikke-adelige borgere og embertsmenn.
Middelalderen
I et pergamentsprev fra 1347 blir fire menn fra Eiker nevnt som medlemmer av kong Magnus VII Eirikssons hird. [1] Da Eker len ble opprettet i 1388, ble det gitt som forlening til riksråd Benedikt Nikolaussøn, som trolig ikke kom fra Eiker. Hans etterkommere hadde imidlertid Sem som setegård. Nabogården Berg var på siste del av 1300-tallet setegård for adelsmannen Guttorm Rolfsen, som var gift med en søster av biskop Eystein Aslaksson. Berg ble seinere overtatt av Guttorms svigersønn, Toralde Gunnarsson Kane, og var på 1400-tallet setegård for en gren av Kane-slekten. [2]f
Fra slutten av 1400-tallet kan det virke som om stadig flere av gårdene på Eiker ble adelsgods. Til dels skjedde det ved at gårder på Nedre Eiker ble innlemmet i store adelige godssamlinger, som for eksempel Nesøygodset. Det skjedde imidlertid også ved at lokale slekter ble adlet. Skak-slekten på gården Foss, seinere kjent som Fossesholm, ble adlet under kong Hans.[3] Slekten Lystrup, som ble adlet under navnet Tordenstjerne i 1505, hadde Stenshorne som setegård.[4]
1540-1650: Adelgodsets periode
Omkring 1540 kjøpte den danskfødte høvedsmannen på Akershus, Peder Hansen, mye jord og skog på Eiker, deriblant den tidligere lensherreresidensen Sem og adelsgodset Foss, som han gjorde til sin setegård. Han var gift med Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve, som i mer enn 40 år residerte som enke på Foss.[5] Nils Skak flyttet fra Foss til Skjelbred, som et par generasjoner seinere gjennom ekteskap ble setegård for en gren av slekten Huitfeldt.
Foss-godset gikk i arv til rikskansler Hans Pedersen, som imidlertid måtte avstå Sem med flere underliggende gårder i et makeskifte med kronen i 1602, da Eker len ble gjenopprettet. [6]
Den første lensherren, Lorens von Hadelen, ble fradømt sitt embete i 1614. Han bosatte seg da på gården Fiskum, som dermed også ble en adelig setegård. [7]
Foss-godset gikk gjennom ekteskap i arv til slekten Lange fra Fritsø. Omkring 1630 splittet Gunde Lange denne godssamlingen i tre, med Foss, Ulleland og Strøm i Lier som hovedgård i hvert gods.[8]
I tredje bind av «Eikers historie» legger Ove Bjarnar vekt på at adelen i denne periode n, gjennom sitt engasjement i sagbruksdrift, trelasthandel og bergverk, i denne perioden spilte en viktig rolle i moderniseringen av lokalsamfunnet. Han kaller dette for «adelig modernisering»[9].
1650-1700: Adelsgodsets oppløsning
Etter at stattholder Hannibal Sehested ble lensherre på Eiker i 1648, sikret han seg raskt eiendomsrett over krongodset - gjennom et makeskifte med svogeren kong Frederik III - og deretter startet han et omfattende oppkjøp av adelig gods. På denne måten ble størstedelen av adelsgodset samlet under en eier.[10]
Da Sehested falt i unåde i 1651, ble dette godset konfiskert av Kronen. Dette innebar slutten på adelens dominans som jordeiere på Eiker. Krongodset ble pantsatt og seinere solgt til en av Kronens største kreditorer, det hollandske handelshuset Marselis. På 1680-tallet begynte oppstykkingen av dette godset gjennom salg - dels til leilendingene, som dermed ble selveiende bønder, og dels til kongelige embetsmenn og velstående handelsborgere. Gjennom 1700-tallet spilte dette borgerskapet på mange måter den samme rollen som de adelige godseierne hadde gjort tidligere, men uten å ha adelige titler eller privilegier.[11]
Referanser:
Kilder:
- Tord Pedersen: «Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie», del 1 (1913a) og del 2 (1913b).
- Nils Johnsen: «Eker. Træk av en storbygds saga» (1914).
- Ole Georg Moseng: «Sigden og sagbladet», Eikers historie, bind 2 (1994).
- Bjarnar, Ove: «Elvekulturen», Eikers historie, bind 3 (1994).
- Helga Werp Gevelt: «Slekten Tordenstjerne» i Eikerinne 1967, Eikers historie, bind 2 (1994).
|
Adel på Eiker inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |