Eystein Aslaksson

Eystein Aslaksson (født ca. 1337, død 1407) var biskop av Oslo. Han er for historikere særlig kjent for Biskop Eysteins jordebok, en fortegnelse over kirkens eiendommer på Østlandet.

Eystein var sønn av Aslak Steinarsson, og slekta har tradisjonelt vært knyttet til gården Skåne i Nykirke sogn i Borre. I 1350-åra nevnes faren som sysselmann i Sandsvær. En bror av faren, Arnulf Steinarsson var kannik ved Nidaros domkapitel og ble senere abbed ved Hovedøya kloster der han var fra omkring 1351 til 1354.

Eystein fulgte i onkelens fotspor. Han nevnes som kannik ved Oslo domkapitel i 1367 og. I 1370-åra reiste han rundt i Oslo bispedømme på vegne av domkapitlet, hvilket tyder på at han var dekan der. Han er også omtalt som prost. I 1385 var han official, det vil si dommmer, i bispedømmet. Han fungerte også som biskopens stedfortreder. Da Jon av Oslo døde dette året ble Eystein valgt til biskop. Våren 1386 ble han viet og innsatt i embetet av paven.

Som biskop var han medlem av riksrådet. Han deltok ikke på det som i ettertiden står som det viktigste møtet i riksrådet i hans tid, møtet i Kalmar der Kalmarunionen ble vedtatt i 1397. Han var hengiven ovenfor dronning Margrete, så det er ingen grunn til å tro at det var noen stille protest mot unionen.

I 1405 ble han sendt til England for å forhandle om ekteskap mellom Erik av Pommern og Filippa av Lancaster. Han holdt en preken på latin for kong Henrik IV, og ble rost for denne. Han omtales som en meget kunnskapsrik klerk, og mye tyder på at han på et tidspunkt hadde studert i utlandet.

Kilder

• Berggrav, Eivind: «Oslos bisperekke» i Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget 1974
• Hansen, Lars Ivar: «Om biskop Eystein Aslaksson av Oslo og hans statutt for Øvre Telemark» i Sjå deg attyvi 2007. Utg. Fyresdal Sogelag.

Forgjenger:  Jon

Biskop av Oslo (1386–1407)

Etterfølger:  Aslak Hartviktsson Bolt