lokalhistoriewiki.no

Adel på Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Adel på Eiker (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:31

139 byte lagt til ,  12 januar
m
Teksterstatting – «<br />» til «»
m (→‎1540-1650: Adelgodsets periode: + om adelig modernisering)
m (Teksterstatting – «<br />» til «»)
 
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Adel på Eiker|Adelen]] spilte en viktig rolle på Eiker i middelalderen og fram til midten av 1600-tallet. I seinmiddelalderen skal det ha bodd på gårder som [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]], [[Måsnes (Øvre Eiker)|Måsnes]], [[Kårtvet (Øvre Eiker)|Kårtvet]], [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], [[Stenshorne (Øvre Eiker)|Stenshorne]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm). Seinere ble også [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] og [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] adelige setegårder. På siste del av 1500- og første del av 1600-tallet var var det flere store godssamlinger på Eiker, og i denne perioden dominerte adelen både økonomi og samfunnsliv. Etter 1650 ble det meste av dette adelsgodset omgjort til krongods og seinere solgt, dels til selveiende bønder og dels til ikke-adelige borgere og embertsmenn.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Adel på Eiker|Adelen]]''' spilte en viktig rolle på [[Eiker]] i [[middelalderen]] og fram til midten av 1600-tallet. I seinmiddelalderen skal det ha bodd adel på gårder som [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]], [[Måsnes (Øvre Eiker)|Måsnes]], [[Kårtvet (Øvre Eiker)|Kårtvet]], [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], [[Stenshorne (Øvre Eiker)|Stenshorne]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm). Seinere ble også [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] og [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] adelige setegårder. På siste del av 1500- og første del av 1600-tallet var det flere store godssamlinger på Eiker, og i denne perioden dominerte adelen økonomi og samfunnsliv. Etter 1650 ble det meste av dette adelsgodset omgjort til krongods og seinere solgt, dels til selveiende bønder og dels til ikke-adelige borgere og embertsmenn.
</onlyinclude>
===Middelalderen===
I et pergamentsprev fra [[1347]] blir fire menn fra Eiker nevnt som medlemmer av kong [[Magnus VII Eiriksson]]s hird. <ref>Pedersen (1913a), s9f</ref> Da [[Eker len]] ble opprettet i [[1388]], ble det gitt som forlening til riksråd Benedikt Nikolaussøn, som trolig ikke kom fra Eiker. Hans etterkommere hadde imidlertid Sem som setegård. Nabogården Berg var på siste del av 1300-tallet setegård for adelsmannen [[Guttorm Rolfsen Berg|Guttorm Rolfsen]], som var gift med en søster av biskop [[Eystein Aslaksson]]. Berg ble seinere overtatt av Guttorms svigersønn, [[Toralde Gunnarsson Kane]], og var på 1400-tallet setegård for en gren av [[Kane]]-slekten. <ref>Pedersen (1913a), s16f</ref>f


Fra slutten av 1400-tallet kan det virke som om stadig flere av gårdene på Eiker ble adelsgods. Til dels skjedde det ved at gårder på Nedre Eiker ble innlemmet i store adelige godssamlinger, som for eksempel [[Nesøygodset]]. Det skjedde imidlertid også ved at lokale slekter ble adlet. [[Skak]]-slekten på gården Foss, seinere kjent som Fossesholm, ble adlet under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]].<ref>Pedersen (1913a), s20ff</ref> Slekten [[Lystrup]], som ble adlet under navnet [[Tordenstjerne]] i [[1505]], hadde Stenshorne som setegård.<ref>Gevelt (1967), s.78f</ref>


===Middelalderen===
I et pergamentsprev fra [[1347]] nevnes fire menn fra Eiker som medlemmer av kong [[Magnus VII Eiriksson]]s hird. <ref>Pedersen (1913a), s9f</ref> Da [[Eker len]] ble opprettet i [[1388]], ble det gitt som forlening til riksråd Benedikt Nikolaussøn, som trolig ikke kom fra Eiker. Hans etterkommere hadde imidlertid Sem som setegård. Nabogården Berg var på siste del av 1300-tallet setegård for adelsmannen [[Guttorm Rolfsen Berg|Guttorm Rolfsen]], som var gift med en søster av biskop [[Eystein Aslaksson]]. Berg ble seinere overtatt av Guttorms svigersønn, [[Toralde Gunnarsson Kane]], og var på 1400-tallet setegård for en gren av [[Kane]]-slekten. <ref>Pedersen (1913a), s16f</ref>f


Fra slutten av 1400-tallet kan det virke som om stadig flere av gårdene på Eiker ble adelsgods. Til dels skjedde det ved at gårder på Nedre Eiker ble innlemmet i store adelige godssamlinger, som for eksempel [[Nesøygodset]]. Det skjedde imidlertid også ved at lokale slekter ble adlet. [[Skak]]-slekten på gården Foss, seinere kjent som Fossesholm, ble adlet under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]].<ref>Pedersen (1913a), s20ff</ref> Slekten [[Lystrup]], som ble adlet under navnet [[Tordenstjerne]] i [[1505]], hadde Stenshorne som setegård.<ref>Gevelt (1967), s.78f</ref>
===1540-1650: Adelgodsets periode===
===1540-1650: Adelgodsets periode===
Omkring 1540 kjøpte den danskfødte høvedsmannen på [[Akershus festning|Akershus]], [[Peder Hansen Litle|Peder Hansen]], mye jord og skog på Eiker, deriblant den tidligere lensherreresidensen Sem og adelsgodset Foss, som han gjorde til sin setegård. Han var gift med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], som i mer enn 40 år residerte som enke på Foss.<ref>Moseng (1994) s.195ff</ref> [[Nils Jonsson Skak|Nils Skak]] flyttet fra Foss til Skjelbred, som et par generasjoner seinere gjennom ekteskap ble setegård for en gren av slekten [[Huitfeldt]].  
Omkring 1540 kjøpte den danskfødte høvedsmannen på [[Akershus festning|Akershus]], [[Peder Hansen Litle|Peder Hansen]], mye jord og skog på Eiker, deriblant den tidligere lensherreresidensen Sem og adelsgodset Foss, som han gjorde til sin setegård. Han var gift med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], som i mer enn 40 år residerte som enke på Foss.<ref>Moseng (1994) s.195ff</ref> [[Nils Jonsson Skak|Nils Skak]] flyttet fra Foss til Skjelbred, som et par generasjoner seinere gjennom ekteskap ble setegård for en gren av slekten [[Huitfeldt]].  
Linje 22: Linje 22:


Da Sehested falt i unåde i [[1651]], ble dette godset konfiskert av Kronen. Dette innebar slutten på adelens dominans som jordeiere på Eiker. Krongodset ble pantsatt og seinere solgt til en av Kronens største kreditorer, det hollandske handelshuset [[Marselis]]. På 1680-tallet begynte oppstykkingen av dette godset gjennom salg - dels til leilendingene, som dermed ble selveiende bønder, og dels til kongelige embetsmenn og velstående handelsborgere. Gjennom 1700-tallet spilte dette borgerskapet på mange måter den samme rollen som de adelige godseierne hadde gjort tidligere, men uten å ha adelige titler eller privilegier.<ref>Pedersen (1913b), s.15-28</ref>
Da Sehested falt i unåde i [[1651]], ble dette godset konfiskert av Kronen. Dette innebar slutten på adelens dominans som jordeiere på Eiker. Krongodset ble pantsatt og seinere solgt til en av Kronens største kreditorer, det hollandske handelshuset [[Marselis]]. På 1680-tallet begynte oppstykkingen av dette godset gjennom salg - dels til leilendingene, som dermed ble selveiende bønder, og dels til kongelige embetsmenn og velstående handelsborgere. Gjennom 1700-tallet spilte dette borgerskapet på mange måter den samme rollen som de adelige godseierne hadde gjort tidligere, men uten å ha adelige titler eller privilegier.<ref>Pedersen (1913b), s.15-28</ref>


==Referanser:==
==Referanser:==
<references/>
<references />
 


==Kilder:==
==Kilder:==
*[[Pedersen, Tord|Tord Pedersen]]: [[«Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie»]], del 1 (1913a) og del 2 (1913b).
*[[Pedersen, Tord|Tord Pedersen]]: [[«Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie»]], del 1 (1913a) og del 2 (1913b).
*[[Johnsen, Nils|Nils Johnsen]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914)).
*[[Johnsen, Nils|Nils Johnsen]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914).
*[[Moseng, Ole Georg|Ole Georg Moseng]]: [[«Sigden iog sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Moseng, Ole Georg|Ole Georg Moseng]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Ove Bjarnar|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994).
*[[Gevelt, Helga Werp|Helga Werp Gevelt]]: [[«Slekten Tordenstjerne» i Eikerinne 1967]], Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Gevelt, Helga Werp|Helga Werp Gevelt]]: [[«Slekten Tordenstjerne» i Eikerinne 1967]], Eikers historie, bind 2 (1994).


[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Adel]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Adel]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/838086...2041701»