Adelig modernisering: Forskjell mellom sideversjoner
(Opprettet) |
m (ny innledning) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Adelig modernisering]]''' er et begrep som blir brukt av historikeren [[Ove Bjarnar]] for å beskrive den økonomiske utviklingen på [[Eiker]] på 1600-tallet. | <onlyinclude>'''[[Adelig modernisering]]''' er et begrep som har blitt brukt av historikere både i Norge og andre land for å beskrive adelens rolle i samfunnsutviklingen io seinmiddelalderen og kanskej spesielt de første århundrene av nyere tids historie. | ||
===Adelig modernisering på Eiker=== | |||
Begrepet blir brukt av historikeren [[Ove Bjarnar]] for å beskrive den økonomiske utviklingen på [[Eiker]] på 1600-tallet. Her var de adelige godseierne både representanter for statsmakten og selvstendige økonomiske aktører som deltok aktivt i næringslivet - spesielt sagbruksnæring og trelasthandel, men også i virksomhet knyttet til bergverksdrift. De drev godsene planmessig, som «tidlige bedriftsøkonomer», og seinere kunne borgerskapet overta mange av de økonomiske modellene som adelen hadde prøvd ut.<ref>Bjarnar, s.64f</ref> | |||
Adelens rolle i denne moderniseringsprosessen kulminerte rundt midten av 1600-tallet, da [[Hannibal Sehested]] ble eier av størstedelen av kron- og adelsgodset på Eiker. Ved hans fall i [[1651]] ble dette omgjort til [[krongods]] og seinere pantsatt til kronens kreditorer. Deretter overtok borgerskapet mye av den rollen som adelen hadde hatt i det lokale næringslivet - først representert ved det hollandske handelshuset [[Marselis]] og seinere av det lokale borgerskapet på [[Bragernes]] og [[Strømsø]].<ref>Bjarnar, s.74</ref> | Adelens rolle i denne moderniseringsprosessen kulminerte rundt midten av 1600-tallet, da [[Hannibal Sehested]] ble eier av størstedelen av kron- og adelsgodset på Eiker. Ved hans fall i [[1651]] ble dette omgjort til [[krongods]] og seinere pantsatt til kronens kreditorer. Deretter overtok borgerskapet mye av den rollen som adelen hadde hatt i det lokale næringslivet - først representert ved det hollandske handelshuset [[Marselis]] og seinere av det lokale borgerskapet på [[Bragernes]] og [[Strømsø]].<ref>Bjarnar, s.74</ref> | ||
Sideversjonen fra 21. okt. 2016 kl. 18:42
Adelig modernisering er et begrep som har blitt brukt av historikere både i Norge og andre land for å beskrive adelens rolle i samfunnsutviklingen io seinmiddelalderen og kanskej spesielt de første århundrene av nyere tids historie.
Adelig modernisering på Eiker
Begrepet blir brukt av historikeren Ove Bjarnar for å beskrive den økonomiske utviklingen på Eiker på 1600-tallet. Her var de adelige godseierne både representanter for statsmakten og selvstendige økonomiske aktører som deltok aktivt i næringslivet - spesielt sagbruksnæring og trelasthandel, men også i virksomhet knyttet til bergverksdrift. De drev godsene planmessig, som «tidlige bedriftsøkonomer», og seinere kunne borgerskapet overta mange av de økonomiske modellene som adelen hadde prøvd ut.[1]
Adelens rolle i denne moderniseringsprosessen kulminerte rundt midten av 1600-tallet, da Hannibal Sehested ble eier av størstedelen av kron- og adelsgodset på Eiker. Ved hans fall i 1651 ble dette omgjort til krongods og seinere pantsatt til kronens kreditorer. Deretter overtok borgerskapet mye av den rollen som adelen hadde hatt i det lokale næringslivet - først representert ved det hollandske handelshuset Marselis og seinere av det lokale borgerskapet på Bragernes og Strømsø.[2]
Referanser:
Kilder:
- Bjarnar, Ove: «Elvekulturen», Eikers historie, bind 3 (1994).