Adelig modernisering

Adelig modernisering er et begrep som har blitt brukt av historikere både i Norge og andre land for å beskrive adelens rolle i samfunnsutviklingen i seinmiddelalderen og kanskje spesielt de første århundrene av nyere tids historie.

Adelig modernisering på Eiker

Begrepet blir brukt av historikeren Ove Bjarnar for å beskrive den økonomiske utviklingen på Eiker på 1600-tallet. Her var de adelige godseierne både representanter for statsmakten og selvstendige økonomiske aktører som deltok aktivt i næringslivet - spesielt sagbruksnæring og trelasthandel, men også i virksomhet knyttet til bergverksdrift. De drev godsene planmessig, som «tidlige bedriftsøkonomer», og seinere kunne borgerskapet overta mange av de økonomiske modellene som adelen hadde prøvd ut.[1]

Adelens rolle i denne moderniseringsprosessen kulminerte rundt midten av 1600-tallet, da Hannibal Sehested ble eier av størstedelen av kron- og adelsgodset på Eiker. Ved hans fall i 1651 ble dette omgjort til krongods og seinere pantsatt til kronens kreditorer. Deretter overtok borgerskapet mye av den rollen som adelen hadde hatt i det lokale næringslivet - først representert ved det hollandske handelshuset Marselis og seinere av det lokale borgerskapet på Bragernes og Strømsø.[2]

Referanser

  1. Bjarnar, s.64f
  2. Bjarnar, s.74

Kilder: