322 962
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Adolf Kraast Våre falne.JPG|Adolf Kraast, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Adolf Kraast''' (født 18. januar 1890 i Latvia, død 1. desember 1942 i Aus...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]]. | '''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]]. | ||
Han ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Kraast|Rakel Meirowitz]] (f. 1894), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick. | Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Kraast|Rakel Meirowitz]] (f. 1894), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick. | ||
I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (f. 1923). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (f. 1923). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fikk seinere ei datter til, [[Bertha Kraast]] (f. 1925). | ||
Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde | Da han i 1942 fylte ut [[Spørreskjema for jøder i Norge]] oppga han å være maler og fyrbøter, og var medlem av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Han hadde trådt inn i [[Det mosaiske trossamfunn]] i 1922. | ||
Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde da fortsatt i Markveien 28, og ifølge rapporten fortalte kona at han hadde arbeidsplass på adressa [[Grønland (gate)|Grønland]] 4. Der fikk politiet vite at han hadde kommet på jobb, men hadde forsvunnet derfra i ti-tida på formiddagen. Han gikk trolig i dekning, men skal ha meldt seg til politiet selv etter kort tid.<ref>Bruland 2017: 257.</ref> Etter arrestasjonen ble han sendt til [[Berg interneringsleir]]. | |||
Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942. | Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
* {{Holocaust i Norge 2017}}. | * {{Holocaust i Norge 2017}}. | ||
* Bugge, Svein: ''Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold''. Utg. Færder. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013101708021}}. | * Bugge, Svein: ''Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold''. Utg. Færder. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013101708021}}. | ||
* {{digitalarkivet-skann|db20100219310360|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 117}}. | |||
* {{Våre falne 3}}. | * {{Våre falne 3}}. | ||