Adolf Kraast: Forskjell mellom sideversjoner

1 010 byte lagt til ,  15. mar. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]].  
'''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]].  


Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Kraast|Rakel Meirowitz]] (f. 1894), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick.  
Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Lea Kraast|Rakel Lea Meirowitz]] (1894–1974), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick.  


I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (1923–2006). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [[Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fikk seinere ei datter til, [[Bertha Kraast]] (f. 1925).
I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (1923–2006). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [[Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fikk seinere ei datter til, [[Bertha Kraast]] (f. 1925).
Linje 13: Linje 13:


Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942.  
Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942.  
Etter krigen kom kona og døtrene tilbake til Norge. De må ha fått tilbake leiligheten gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]], for i 1951 finner vi lysning for Bertha Kraast, som gifta seg med den svenske urmakeren Mauritz Bernhard Simby hos byfodgden i Oslo, og hun bodde da i Markveien 28.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Lysingsblad'' 1951-08-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19510811_69_184_1}}.</ref> Hun flytta til Stockholm, og døde der i 1986.<ref>Dødsannonse for Berta Simby f. Kraast i ''Aftenposten'' 1986-12-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19861216_127_569_1}}.</ref>  Rakel Lea Kraast døde i Oslo i 1974.<ref>«Anmeldte dødsfall» i ''Aftenposten'' 1974-02-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19740207_115_63_1}}.</ref> Nora Kraast døde i Oslo i 2006.<ref>Dødsannonse for Nora Kraast i ''Aftenposten'' 2006-09-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20060928_147_447_2}}.</ref>


==Referanser==
==Referanser==