Forskjell mellom versjoner av «Agnes Lie»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fikser utdrag)
(korrektur)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Agnes Lie]]''' (født 11. september [[1852]] i Ullensaker, død 12. desember [[1915]] på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i [[Eidsvoll kommune]] for [[Venstre]]. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. </onlyinclude>  
+
<onlyinclude>'''[[Agnes Lie]]''' (født 11. september [[1852]] i [[Ullensaker]], død 12. desember [[1915]] på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i [[Eidsvoll kommune]] for [[Venstre]]. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. </onlyinclude>  
  
 
== Bakgrunn ==
 
== Bakgrunn ==
<onlyinclude>Agnes Lie ble født i [[Ullensaker]] som datter av lensmann, gårdbruker og selveier [[Poul Lie]] og hustru Fredrikke C. M. M. Lie.  
+
<onlyinclude>Agnes Lie ble født i [[Ullensaker]] som datter av lensmann, gårdbruker og selveier [[Poul Lie]] og kona Fredrikke C. M. M. Lie.  
Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården [[Vegamot]] på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmoder på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester [[Ellen Schiøtz]], i følge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret.</onlyinclude>
+
Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården [[Vegamot]] på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester [[Ellen Schiøtz]], i følge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret.</onlyinclude>
  
 
== Kvinnesak og politisk liv ==
 
== Kvinnesak og politisk liv ==
 
Agnes Lie bodde hos [[Gina Krog]] i Oslo, og fikk et livslangt vennskap og samarbeid med henne. De delte engasjementet i kvinnesaken. Agnes' gård på Eidsvoll, Vegamot, fungerte som et fristed for dem, der Gina, Agnes og sambygdingen [[Cecilie Thoresen]] ofte møttes.
 
Agnes Lie bodde hos [[Gina Krog]] i Oslo, og fikk et livslangt vennskap og samarbeid med henne. De delte engasjementet i kvinnesaken. Agnes' gård på Eidsvoll, Vegamot, fungerte som et fristed for dem, der Gina, Agnes og sambygdingen [[Cecilie Thoresen]] ofte møttes.
  
Agnes Lie var driftig og allsidig og aktiv i lokalmiljøet, ikke bare i kvinnespørsmål, men også andre lokalpolitiske anliggender. Hun hadde flere kommunale hverv, bl.a. var med i skilestyre og fattigstyre. Hun engasjerte seg også i saker som gjenoppbyggingen av [[Eidsvoll kirke]] som ble ødelagt i brann 17. Juli 1883 (hun leverte tegninger til nybyggingen av kirken), og utbedringen av traseen mellom Eidsvoll stasjon og Hammerstadkrysset i [[1913]] (leserinnlegg i [[Eidsiva]] 22. februar og 19. mars 1913).
+
Agnes Lie var driftig og allsidig og aktiv i lokalmiljøet, ikke bare i kvinnespørsmål, men også i andre lokalpolitiske anliggender. Hun hadde flere kommunale verv og var bl.a. var med i skolestyre og fattigstyre. Hun engasjerte seg også i saker som gjenoppbyggingen av [[Eidsvoll kirke]] som ble ødelagt i brann 17. juli 1883 (hun leverte tegninger til nybyggingen av kirken), og utbedringen av traseen mellom Eidsvoll stasjon og Hammerstadkrysset i [[1913]] (leserinnlegg i [[Eidsiva]] 22. februar og 19. mars 1913).
  
 
Agnes Lie ble valgt inn for Venstre i [[1901]], så på en «upolitisk liste» i [[1904]], og for Venstre igjen i [[1910]]. Ved valgene i 1907 og 1913 ble hun vararepresentant.
 
Agnes Lie ble valgt inn for Venstre i [[1901]], så på en «upolitisk liste» i [[1904]], og for Venstre igjen i [[1910]]. Ved valgene i 1907 og 1913 ble hun vararepresentant.
  
 
+
Agnes Lie døde på Eidsvoll i 1915, og i Eidsvoll lensmannskontors dødsfallsprotokoll står oppført som arvinger, iflg. testament, frøken [[Ellen Schiøtz]], «[[Norsk kvindeforening til dyrenes beskyttelse]]» og bladet «[[Nylande]]».
Agnes Lie dør på Eidsvoll i 1915, og i Eidsvoll lensmannskontors dødsfallsprotokoll står oppført som arvinger, iflg. testament, frøken [[Ellen Schiøtz]], «[[Norsk kvindeforening til dyrenes beskyttelse]]» og bladet «[[Nylande]]».
 
  
 
== Kilder ==
 
== Kilder ==
Linje 28: Linje 27:
 
* Moksnes, Aslaug: ''Likestilling eller særstilling. Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913''. Gyldendal, 1984.
 
* Moksnes, Aslaug: ''Likestilling eller særstilling. Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913''. Gyldendal, 1984.
  
 +
{{DEFAULTSORT:LIE, AGNES}}
  
 
{{De 100 første kvinner i kommunestyrene}}
 
{{De 100 første kvinner i kommunestyrene}}

Revisjonen fra 30. jan. 2013 kl. 16:48

Agnes Lie (født 11. september 1852 i Ullensaker, død 12. desember 1915 på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Eidsvoll kommune for Venstre. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg.

Bakgrunn

Agnes Lie ble født i Ullensaker som datter av lensmann, gårdbruker og selveier Poul Lie og kona Fredrikke C. M. M. Lie. Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården Vegamot på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester Ellen Schiøtz, i følge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret.

Kvinnesak og politisk liv

Agnes Lie bodde hos Gina Krog i Oslo, og fikk et livslangt vennskap og samarbeid med henne. De delte engasjementet i kvinnesaken. Agnes' gård på Eidsvoll, Vegamot, fungerte som et fristed for dem, der Gina, Agnes og sambygdingen Cecilie Thoresen ofte møttes.

Agnes Lie var driftig og allsidig og aktiv i lokalmiljøet, ikke bare i kvinnespørsmål, men også i andre lokalpolitiske anliggender. Hun hadde flere kommunale verv og var bl.a. var med i skolestyre og fattigstyre. Hun engasjerte seg også i saker som gjenoppbyggingen av Eidsvoll kirke som ble ødelagt i brann 17. juli 1883 (hun leverte tegninger til nybyggingen av kirken), og utbedringen av traseen mellom Eidsvoll stasjon og Hammerstadkrysset i 1913 (leserinnlegg i Eidsiva 22. februar og 19. mars 1913).

Agnes Lie ble valgt inn for Venstre i 1901, så på en «upolitisk liste» i 1904, og for Venstre igjen i 1910. Ved valgene i 1907 og 1913 ble hun vararepresentant.

Agnes Lie døde på Eidsvoll i 1915, og i Eidsvoll lensmannskontors dødsfallsprotokoll står oppført som arvinger, iflg. testament, frøken Ellen Schiøtz, «Norsk kvindeforening til dyrenes beskyttelse» og bladet «Nylande».

Kilder

Litteratur

  • Flyen, Simen: Eidsvoll bygds historie. Eidsvoll kommune, Eidsvoll, 2002.
  • Holmsen, Andreas / Kirkeby, B.: Eidsvoll bygds historie. Eidsvoll bygdebokkomite, Eidsvoll, 1936-1961.
  • Moksnes, Aslaug: Likestilling eller særstilling. Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913. Gyldendal, 1984.



Logo De 100 første.jpg Agnes Lie er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.