276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Om forfatteren Aimée Sommerfelt) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Aimée Sommerfelt Aftenposten 1975.JPG|Faksimile fra Aftenposten 8. august 1975: Utsnitt fra nekrolog over Aimée Sommerfelt.}} | ||
'''[[Aimée Sommerfelt |Nicoline Aimée Sommerfelt]]''' (født ''Dedichen'' 2. april 1892 i [[Kristiania]], død 7. august 1975 i Oslo) var barnebokforfatter. Hun debuterte på midten av 1930-tallet og ble en anerkjent forfatter av kvalitetslitteratur for barn og unge, kanskje mest kjent for romanen ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble oversatt til en rekke språk. | '''[[Aimée Sommerfelt |Nicoline Aimée Sommerfelt]]''' (født ''Dedichen'' 2. april 1892 i [[Kristiania]], død 7. august 1975 i Oslo) var barnebokforfatter. Hun debuterte på midten av 1930-tallet og ble en anerkjent forfatter av kvalitetslitteratur for barn og unge, kanskje mest kjent for romanen ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble oversatt til en rekke språk. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Aimée Sommerfelt var datter av overlege, psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935) og Antoinette (“Toinon”) Pauline Marie Nyblin (1861–1941), og ble gift i 1919 med språkprofessor [[Alf Axelssøn Sommerfelt]] (1892–1965). Hun var kusine av [[Hans Heiberg]] (1904-1978). | Aimée Sommerfelt var datter av overlege, psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935) og Antoinette (“Toinon”) Pauline Marie Nyblin (1861–1941), og ble gift i 1919 med språkprofessor [[Alf Axelssøn Sommerfelt]] (1892–1965). Hun var kusine av [[Hans Heiberg]] (1904-1978). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{Thumb| Trosterudvillaen Oslo 2013.jpg| Her i den tidligere overlegeboligen ved ''Dr. Dedichens privatasyl'', i dag kjent som [[Trosterudvillaen]] (dagens [[Dr. Dedichens vei]] 28 i Oslo), bodde Aimée Dedichen og familien fra rundt 1901. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken. | Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
Aimée Sommerfelt debuterte i 1934 med ''Stopp tyven!'', med en jente i en viktig rolle. I 1945 kom hun med en autentisk skildring fra krigsårene; ''Ung front''. Sitt barnelitterære gjennombruddet kom i 1950 med ''Miriam'', om en jødisk familie under og etter krigen. | Aimée Sommerfelt debuterte i 1934 med ''Stopp tyven!'', med en jente i en viktig rolle. I 1945 kom hun med en autentisk skildring fra krigsårene; ''Ung front''. Sitt barnelitterære gjennombruddet kom i 1950 med ''Miriam'', om en jødisk familie under og etter krigen. | ||
I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom. | I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer. Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom. | ||
I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 | I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 barne- og ungdomsbøker. | ||
1940-1941 og 1946-1962 var Aimée Sommerfelt medlem av Statens filmkontroll. 1957-1965 var hun leder av Ungdomslitteraturens Forfatterlag og i 30 år hadde hun en faste spalte i ukebladet ''Alle kvinners blad'', der hun gav råd om barn og barneoppdragelse. | 1940-1941 og 1946-1962 var Aimée Sommerfelt medlem av Statens filmkontroll. 1957-1965 var hun leder av Ungdomslitteraturens Forfatterlag og i 30 år hadde hun en faste spalte i ukebladet ''Alle kvinners blad'', der hun gav råd om barn og barneoppdragelse. | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Alf Axelssøn Sommerfelt gravminne.jpg| Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I sin artikkel om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon gir Karin Beate Vold denne beskrivelsen av henne: | I sin artikkel om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon gir Karin Beate Vold denne beskrivelsen av henne: | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann. | Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{Thumb| Aimée Sommerfelt 1935 bok Fire detektiver arbeider med saken.JPG|Boka ''Fire detektiver arbeider med saken'' (Gyldendal 1935) var blant Aimée Sommerfelts første utgivelser.}} | |||
*Aftenposten 8. august 1975; nekrolog over Aimée Sommerfelt | *Aftenposten 8. august 1975; nekrolog over Aimée Sommerfelt | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]. | ||
*[https://nbl.snl.no/Aim%C3%A9e_Sommerfelt Karin Beate Vold om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Aim%C3%A9e_Sommerfelt Karin Beate Vold om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon] | ||
* | *{{folketelling|pf01036372028303|Nicoline Aimee Dedichen|1910|Aker herred}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036372028303|Aimée Sommerfelt}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Aimée }} | {{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Aimée }} | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||