Aimée Sommerfelt
Nicoline Aimée Sommerfelt (født Dedichen 2. april 1892 i Kristiania, død 7. august 1975 i Oslo) var barnebokforfatter. Hun debuterte på midten av 1930-tallet og ble en anerkjent forfatter av kvalitetslitteratur for barn og unge, kanskje mest kjent for romanen Veien til Agra fra 1959, som ble oversatt til en rekke språk.
Familie
Aimée Sommerfelt var datter av overlege, psykiater Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) og Antoinette (“Toinon”) Pauline Marie Nyblin (1861–1941), og ble gift i 1919 med språkprofessor Alf Axelssøn Sommerfelt (1892–1965). Hun var kusine av journalist Hans Heiberg (1904-1978).
Liv og virke
Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i Østre Aker, der faren grunnla og drev Dr. Dedichens privatasyl. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som Trosterudvillaen (Dr. Dedichens vei 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.
Etter utenlandsopphold med språkstudier ble hun autorisert translatør i fransk i 1919. Etter at hun hadde giftet seg med språkforskeren Alf Sommerfelt samme år, fulgte hun ham på en rekke reiser over hele verden.
Aimée Sommerfelt debuterte i 1934 med Stopp tyven!, med en jente i en viktig rolle. I 1941 utga hun Lisbeth, en ungdomsbok med handling fra krigen med Sverige 1808–1809 med et kamuflert underliggende tema om okkupasjon og motstand. I 1945 kom hun med en autentisk skildring fra krigsårene; Ung front. Sitt barnelitterære gjennombrudd kom i 1950 med Miriam, om en jødisk familie under og etter krigen.
I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer. Hennes kanskje mest kjente utgivelse var Veien til Agra fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs Lørdagsbarnetimen. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom.
I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 barne- og ungdomsbøker.
1940-1941 og 1946-1962 var Aimée Sommerfelt medlem av Statens filmkontroll. 1957-1965 var hun leder av Ungdomslitteraturens Forfatterlag og i 30 år hadde hun en faste spalte i ukebladet Alle kvinners blad, der hun gav råd om barn og barneoppdragelse.
Aimée Sommerfelts mann døde som følge av en bilulykke ved Opakermoen i Nes i oktober 1965, hvor hun selv ble skadet, men overlevde. Mot slutten av livet ble hun blind, men fortsatte å gi ut bøker helt til året før hun døde.
Ettermæle
I sin artikkel om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon gir Karin Beate Vold denne beskrivelsen av henne:
| Gjennom 40 år beriket Aimée Sommerfelt norsk barnelitteratur med klare prosjekter og med sterk appell om toleranse og global tenkning. Hennes bøker ser ut til å være blant de mest holdbare av prosafortellingene for barn fra 1950- og 1960-årene. | ||
I en redaksjonell nekrolog over Sommerfelt i Aftenposten 8. august 1975 ble hun omtalt slik (utdrag):
| Barnebokens nestor, forfatterinnen Aimée Sommerfelt, døde i går, 83 år gammel. … Hun er uten sammenligning den norske barnebokforfatterinne som har oppnådd den høyeste internasjonale anerkjennelse. | ||
Aimée Sommerfelt er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin mann.
Kilder
- Aftenposten 8. august 1975; nekrolog over Aimée Sommerfelt
- Adressebok for Oslo 1965/66.
- Karin Beate Vold om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon
- Nicoline Aimee Dedichen i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.