Skribenter
95 088
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}} | {{thumb|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}} | ||
{{thumb|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}} | {{thumb|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. | <onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude> | ||
== Utnyttelse == | == Utnyttelse == | ||
Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]]. | <onlyinclude>Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]]. | ||
Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | ||