Skribenter
95 110
redigeringer
Akerselva: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Galleri
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ankerbrua_Oslo.jpg|Ankerbrua over Akerselva}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Ankerbrua_Oslo.jpg|Ankerbrua over Akerselva}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}} | {{thumb|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}} | ||
{{thumb|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør C. H. Grosch i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}} | {{thumb|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. | <onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. </onlyinclude> | ||
Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]]. | == Utnyttelse == | ||
<onlyinclude>Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]], seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]]. | |||
Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | ||
I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt [[avviserverket]]. Hensikten var å gjøre elven smalere slik at vannet fikk dermed større fart og kraft og elvemunningen ble ikke så lett oppmudret og grunn av særlig sagflisen fra [[Bordtomtene (Oslo)|bordtomtene]] som da ble ført lenger ut i havnebassenget. | |||
Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter. | Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter. | ||
| Linje 18: | Linje 21: | ||
Sager hadde man også langs elva i [[middelalderen]]. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av [[krongods]] ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, [[Bentse Brug]]. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved [[Beierbrua]] og en ved [[Jerusalem under Åsen|Jerusalem]]. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900. | Sager hadde man også langs elva i [[middelalderen]]. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av [[krongods]] ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, [[Bentse Brug]]. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved [[Beierbrua]] og en ved [[Jerusalem under Åsen|Jerusalem]]. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900. | ||
{{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897- | {{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]|Sotheby's/privat eie}} | ||
Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etterhvert oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898. | Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etterhvert oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898. | ||
| Linje 46: | Linje 49: | ||
Bilde:Akerselva-Nedre-Foss.jpg|Nedre foss. | Bilde:Akerselva-Nedre-Foss.jpg|Nedre foss. | ||
Bilde:Nedre-Foss-Bellona.jpg|[[Nedre Foss (gård i Oslo)|Nedre Foss]]. Her hadde det vært [[Nedre Foss mølle|mølle]] uavbrutt i 900 år da driften opphørte i 1985. Hovedbygningen er bevart, mens mølla er revet. | Bilde:Nedre-Foss-Bellona.jpg|[[Nedre Foss (gård i Oslo)|Nedre Foss]]. Her hadde det vært [[Nedre Foss mølle|mølle]] uavbrutt i 900 år da driften opphørte i 1985. Hovedbygningen er bevart, mens mølla er revet. | ||
Bilde:Oslo. Akerselven midterste del ved Grünerbroen - NB MS G4 0369.jpg|«Akerselven midterste del ved Grünerbroen». | |||
Bilde:Sagene menighet red 14.jpg|Fra Maridalsveien i 1910-åra. Bildet er hentet fra Sagene menighets arkiv. | Bilde:Sagene menighet red 14.jpg|Fra Maridalsveien i 1910-åra. Bildet er hentet fra Sagene menighets arkiv. | ||
Bilde:Akerselva utløp Bjørvika 2012.jpg|Utløpet av Akerselva i Bjørvika, med [[Barcode (Oslo)|Barcode]] i bakgrunnen (2012) | Bilde:Akerselva utløp Bjørvika 2012.jpg|Utløpet av Akerselva i Bjørvika, med [[Barcode (Oslo)|Barcode]] i bakgrunnen (2012) | ||
Fil:Lambda Munchs brygge.jpg|Utløpet nederst i bildet, boligområdet [[Munch brygge]] (t.v.) og det nye [[Munchmuseet]] i midten. Bebyggelsen på Sørengautstikkeren i bakgrunnen. (2019) | |||
Bilde:Bru over Akerselva.jpg|Hengelåser som symbol på kjærlighet er en utenlandsk tradisjon som også har fått feste i Norge. Her fra ei bru over Akerselva (2014) | Bilde:Bru over Akerselva.jpg|Hengelåser som symbol på kjærlighet er en utenlandsk tradisjon som også har fått feste i Norge. Her fra ei bru over Akerselva (2014) | ||
Bilde:Hengelåser.jpg | Bilde:Hengelåser.jpg | ||
| Linje 58: | Linje 63: | ||
* [http://nb.ra.no/nb/delomrade.jsf Om Akerselva på Riksantikvarens ressurs for nasjonale kulturhistoriske bymiljøer] | * [http://nb.ra.no/nb/delomrade.jsf Om Akerselva på Riksantikvarens ressurs for nasjonale kulturhistoriske bymiljøer] | ||
[[Kategori:Akerselva| ]] | [[Kategori:Akerselva| ]] | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||
{{artikkelkoord|59.969269|N|10.78795|Ø}} | {{artikkelkoord|59.969269|N|10.78795|Ø}} | ||