Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Litt tillegg.
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Gammelt kart over strekninger Sandaker til Sagene) |
m (Litt tillegg.) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| sideelver = | | sideelver = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei | <onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang [[elv]] i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka]] som [[nedbørfelt]]. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen]]. [[Bilde:Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|300px|left|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. <br/>Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør C. H. Grosch i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.]]Nedenfor dette kalles elva '''Stilla''', for her renner den forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser før man kommer ned til [[Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene]], [[Grünerløkka]] og over [[Cuba (Oslo)]] før den passerer [[Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. | ||
Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på [[Sandaker]], seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet [[Sagene (Oslo)|Sagene]] vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på [[1800-tallet]]. </onlyinclude> Blant bedriftene kan nevnes [[Akers mekaniske verksted]] som ble etablert i [[1842]], [[Vøien bomuldspinderier]] kom i [[1845]] og [[Foss bryggeri]] i [[1891]]. | |||
Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang "Akerselva". Tømmerfløting kan også være problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang "Akerselva". Tømmerfløting kan også være problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | ||
Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter. Det går turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra [[Oslo havn]] i krysset Bispegata - Nylandsgata og til [[Oset]]. | Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter. Det går turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra [[Oslo havn]] i krysset Bispegata - Nylandsgata og til [[Oset]].<br /><br /><br /> | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||