Akershus Arbeiderblad: Forskjell mellom sideversjoner

Navneendringen i 1922 kom som følge av at [[Komintern]] - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>  

==Kampen for å overta avisa==

Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets Hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.  

Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.

Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.

==Sammenslåing med andre aviser==