Akershus Arbeiderblad: Forskjell mellom sideversjoner

(Satt inn foto)
Linje 7: Linje 7:
{{thumb|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.|Ukjent/Akershus Arbeiderblad}}
{{thumb|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.|Ukjent/Akershus Arbeiderblad}}
==Kampen for å overta avisa==
==Kampen for å overta avisa==
Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets Hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.  
Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.  


Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.
Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.
Linje 15: Linje 15:
Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
{{thumb|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.|Akershus Arbeiderblad.}}
{{thumb|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.|Akershus Arbeiderblad.}}
==Sammenslåing med andre aviser==
==Sammenslåing med andre aviser==
Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.
Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.
Skribenter
95 110

redigeringer