Skribenter
95 178
redigeringer
Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Okkupasjonsårene
m (→Etter okkupasjonen: Guhnfeldt) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
{{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | {{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | ||
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker, med hjelp av tyske [[landsknekt]]er etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | ||
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
===Unionstiden=== | ===Unionstiden=== | ||
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]]|1840}} | |||
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | 42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | ||
Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av | Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av den høyst tilstedeværende tyske offiseren, major [[Josef Nictherlein]] fra intendanturen til [[Terje Rollem]] fra [[Milorg]]. | ||
===Etter okkupasjonen=== | ===Etter okkupasjonen=== | ||