lokalhistoriewiki.no

Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Akershus slott og festning (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 13:25

3 985 byte lagt til ,  16 april
→‎Middelalderborgen
(62 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk.  
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk.  


===Indre festingsområde===
===Indre festningsområde===


Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Akershusstranda]], [[Kontraskjæret]] og [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]]. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.  
Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Akershusstranda]], [[Kontraskjæret]] og [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]]. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.  
Linje 32: Linje 32:
* [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og tilliggende bebyggelse
* [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og tilliggende bebyggelse
* [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]]
* [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]]
* [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]]
* [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]], delvis  erstattet av [[Forsvarets ledelsesbygg]] i 2006
* [[Festningsgraven (Akershus festning)|Festningsgraven]] mot Kongens gate, med bro
* [[Festningsgraven (Akershus festning)|Festningsgraven]] med [[Festningsporten (Akershus festning)|port og bru]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] erstatter den tidigere vanngraven.
* Forterrenget mot [[Akershusstranda]]
* Forterrenget mot [[Akershusstranda]]
* Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet
* Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet
Linje 41: Linje 41:
==Militærhistorie==
==Militærhistorie==
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}}
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}}
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning.  
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Derimot har festningen blitt overgitt flere ganger, sist i [[1940]], etter at den ikke lenger var operativ festning.  


===Begynnelsen===
===Begynnelsen===
Linje 49: Linje 49:
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.  
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.  


Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.  
Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen (Akershus festning)|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.  


{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
Linje 81: Linje 81:
===Unionstiden===
===Unionstiden===
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}}
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}}
==== Riving av festningsvoller ====
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.  
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.  


Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. [[Riksarkivet]] hadde sine første lokaler der fra [[1840]]; i [[1866]] flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.  
==== Annet bruk av bygningene ====
Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. [[Riksarkivet]] hadde sine første lokaler der fra [[1840]]; i [[1866]] flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.


{{thumb|Kornmagasinet Akershus.jpg|Kornmagasinet ble i 1820 omgjort til slaveri.}}
==== Slaveri/fengsel ====
Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]], og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. Fengselet ble opprinnelig kalt ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]''. I [[1854]] fikk det navnet ''Akershus straffansstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''.  
{{thumb|Akerhus festning tidl fengsel.jpg|Gata med det tidligere slaveriet/fengselet i dag:<br>venstre side: [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] (1759) (nærmest), [[Store provianthus]] (1690),<br>høyre side: [[Lille provianthus]] (hvit bygning, øverst, 1751, påbygget), [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] (1866), og [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] (1788).|Holger Uwe Schmitt|2023}}
{{Utdypende artikkel|Akershus landsfengsel}}
Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]] da [[Bremerholms orlogsverft|Bremerholm]] i København ble lagt ned, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. Fengselet ble opprinnelig kalt ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]''. I [[1854]] fikk det navnet ''Akershus straffanstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''.  


==== Nye militære bygninger ====
I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet.
I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet.


=== Restaureringsarbeider ===
=== Restaureringsarbeider ===
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fra til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.


Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.
Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.
Linje 123: Linje 128:
Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] på festningen og deretter i [[Møllergata 19]] etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]], ble henrettet på festningen.  
Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] på festningen og deretter i [[Møllergata 19]] etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]], ble henrettet på festningen.  


I [[1950]] ble landsfengselet nedlagt.
Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950.
{{thumb|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}}
 
I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref> Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted.


==Bygningshistorie==
==Bygningshistorie==
 
{{thumb|Akerhus festning kart før 2004.jpg|Kart over festningen fra før [[Forsvarets ledelsesbygg]] ble etablert 2004-2006, bygning 54, 55 og 56 ble revet.|type=Kart|''Verneplanen for Akershus festning''}}
Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder:
Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder:


Linje 138: Linje 140:
===Middelalderborgen===
===Middelalderborgen===


Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid.  
Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. I seinere år er det gjort funn som bidrar til datering av borgen.
 
I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref><ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref>


{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Bygning
!Bygning
!Oppført
!Oppført
!Nummr
!Nummer
!Beskrivelse
!Beskrivelse
!Tilstand
!Tilstand
Linje 189: Linje 193:
|
|
|[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]
||ca. [[1300]]
|0002/9
|Forbindelsesfløy mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen.
|
|
|-
|-
|[[Vågehals]]
|[[Vågehals]]
Linje 296: Linje 307:
|1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for [[Forsvarsdepartementet]].
|1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for [[Forsvarsdepartementet]].
|[[Bilde:Armeens depot Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Armeens depot Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Arsenalforvalterboligen (Akershus festning)|Arsenalforvalterboligen]]
|[[1860]]
|0060
|Oppført med kontorer i 1.etasje og bolig i 2.etasje, arkitekter [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Idag kontorer og verksteder
|[[Fil:Arsenalforvalterboligen Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Artilleribygningen (Akershus festning)|Artilleribygningen]]
|[[Artilleribygningen (Akershus festning)|Artilleribygningen]]
Linje 314: Linje 332:
|[[1870]]
|[[1870]]
|0065
|0065
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Oppført som [[arsenal]], tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Huser [[Forsvarsbygg]].
|Restaurert i 1995 til kontorer for FBT ([[Forsvarsbygg]]), museumslokaler og til mottakelser. De fleste endringer fra tidligere perioder fjernet.  
|[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg|100px]]
|[[Fil:Artillerimagasinet Akershus 1.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]]
|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]]
Linje 385: Linje 403:
|0007
|0007
|Oppført som bolig og kontor
|Oppført som bolig og kontor
|Kontor for feltprosten fra 1996, fra 1954 tatt i bruk til sklerom og kontorer.
|Kontor for feltprosten fra 1996, fra 1954 tatt i bruk til skolerom og kontorer.
|[[Bilde:Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 391: Linje 409:
|[[1866]]
|[[1866]]
|0009
|0009
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Oppført som kirke, kjøkken, bad, tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Huser Forsvarets skolesenter.
|Ombygget til undervisningsformål i 1948, huser idag undervisingslokaler for [[Forsvarets høgskole]].
|[[Bilde:Fengselskirka Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Fengselskirka Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 407: Linje 425:
|Utvidet 1867/1868, bygget til [[Lille provianthus]] i forbindelse med at dette ble en del av [[Slaveriet på Akershus|slaveriet]].
|Utvidet 1867/1868, bygget til [[Lille provianthus]] i forbindelse med at dette ble en del av [[Slaveriet på Akershus|slaveriet]].
|Fyrhus
|Fyrhus
|
|-
|[[Gamle kommandantbolig (Akershus festning)|Gamle kommandantbolig]]
|[[1780]]
|
|Oppført i vertikalt panelt tømmer.
|
|
|
|-
|-
Linje 424: Linje 435:
|-
|-
|[[General Glads bolig]]
|[[General Glads bolig]]
|[[1844]]
|[[1844]]-[[1846]]
|0058
|0058
|Kommandantbolig, erstattet Gamle kommandantbolig. Tegnet av [[J.H. Nebelong]].
|Kommandantbolig, ark. [[Johan Henrik Nebelong|J.H. Nebelong]], erstattet [[Kommandantskapet (Akershus festning)|Kommandantskapet]].  
|
|2010-2013: Totalrehabilitert utvendig og innvendig. Brukes i dag til kontorer.
|[[Bilde:General Glads gaard Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:General Glads gaard Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 462: Linje 473:
|[[1989]]
|[[1989]]
|0067
|0067
|
|Oppført som vakt- og pauserom med garderober for festningskonstablene til avløsning av en liten bu på samme tomt.
|
|Utformet i stil med militære vaktstuer fra 1700 tallet i klassisistisk barokkstil med åpen søylehall i fronten, men tilpasset for bedre sikt.
|[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]]
|[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 469: Linje 480:
|[[1724]]
|[[1724]]
|0004
|0004
|
|Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri.
|Ombygget i [[1855]]
|Utvidet i [[1820]] mot vest. Ombygget i [[1855]] til dagens utseende i en enkel, [[Senklassisisme|senklassisistisk stil]]
|[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 485: Linje 496:
|Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av [[Myntgatekvartalet]]
|Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av [[Myntgatekvartalet]]
|2017 solgt til [[Oslo kommune]].
|2017 solgt til [[Oslo kommune]].
|
|[[Fil:Ingeniørstallen Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Kavalerikasernen (Akershus festning)|Kavalerikasernen]]
|[[Kavalerikasernen (Akershus festning)|Kavalerikasernen]]
Linje 504: Linje 515:
|[[1800]]
|[[1800]]
|0059
|0059
|Arkitekt [[Patroclus von Hirsch (1758–1828)|Patroclus von Hirsch]] i en laftekonstruksjon, panelt utvendig og innvendig, med saltak tekket med tegltakstein.
|Oppført som kommandantbolig, ark. [[Patroclus von Hirsch (1758–1828)|Patroclus von Hirsch]]. Etter 1847 bolig for plassmajoren (nestkommanderende).
|Idag embetsbolig for forsvarssjefen og representasjonslokaler og møterom for denne og Forsvarets ledelse.
|[[Bilde:Kommandantskapet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Konferansehuset (Akershus festning)|Konferansehuset]]
|[[1975]]
|0037
|Telefonsentral
|1993/1994:ombygget til konferansesenter for [[Forsvarsdepartementet]] med ny innredning og nytt inngangsparti
|
|
|[[Bilde:Kommandantskapet Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Kontorbygg for forsvarets ledelse]]
|[[Kontorbygg for forsvarets ledelse]]
Linje 513: Linje 531:
|Kontorbygg, arkitekt Jarmund/Vigsnæs AS
|Kontorbygg, arkitekt Jarmund/Vigsnæs AS
|Oppført som del av [[Forsvarets ledelsesbygg]] og knytter sammen [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]], [[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] og [[Artilleriets kontorbygning]].
|Oppført som del av [[Forsvarets ledelsesbygg]] og knytter sammen [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]], [[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] og [[Artilleriets kontorbygning]].
|
|[[Fil:Forsvarets ledelsesbygg3.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]]
|[[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]]
|[[1788]]
|[[1788]]
|0008
|0008
|Magasinbygning
|Magasinbygning, ombygget til [[slaveri]] [[1820]].
|Ombygd til [[slaveri]] [[1820]].
|Tilbakeført til Forsvaret 1948, idag: Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale.
|[[Bilde:Kornmagasinet Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Kornmagasinet Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 525: Linje 543:
|[[1755]]
|[[1755]]
|0011
|0011
|Kruttårn
|[[Kruttårn]], oppført av [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]], innredet til fengsel i 1830
|Fra 1830 fengsel, i dag museum
|1983/1984: Eksteriør restaurert, markering av opprinnelig ytre profil, delvis restaurert innvendig. Museum.
|[[Fil:Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg|100px]]
|[[Fil:Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 532: Linje 550:
|[[1836]]
|[[1836]]
|0022
|0022
|Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). Fra 1662; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst.
|Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). Fra 1862; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst.
|Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). Ødelagt i brann i februar 2023.
|Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). Ødelagt i brann i februar 2023.
|[[Bilde:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|100px]]
Linje 539: Linje 557:
|[[1751]]
|[[1751]]
|0010/1
|0010/1
|Oppført som proviantmagasin, ombygget 1833/1834 til slaveri/fengsel, påbygget 1840, 1851, 1887 og 1902/1903. Ombygget til kontorer og undervisningslokaler for [[Forsvarets høgskole]] i 1952.
|Oppført som proviantmagasin, ombygget 1833/1834 til slaveri/fengsel, påbygget 1840, 1851, 1887 og 1902/1903. Ombygget til kontorer og undervisningslokaler i 1952.
|Huser idag ledelse, drift- og fagstab til Forsvarets høgskole, sammen med to av skolens enheter [[Stabsskolen]] og [[Institutt for forsvarsstudier]].
|Huser idag ledelse, drift- og fagstab til [[Forsvarets høgskole]], sammen med to av skolens enheter [[Stabsskolen]] og [[Institutt for forsvarsstudier]].
|[[Fil:Lille provianthus Akershus.jpg|100px]]
|[[Fil:Lille provianthus Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 549: Linje 567:
|1962-1964: innredet til kontorer med kantine på loftet.
|1962-1964: innredet til kontorer med kantine på loftet.
|[[Fil:Materialgården.jpg|100px]]
|[[Fil:Materialgården.jpg|100px]]
|-
|[[Materialskur (Akershus festning)|Materialskur]]
|[[1897]]
|0055
|Lager
|Oppført i to etasjer i panelt bindingsverk og [[labankdør]]er. Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]].
|
|-
|-
|[[Midtre brakkestokk]]
|[[Midtre brakkestokk]]
Linje 562: Linje 587:
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje.
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje.
|Fra 1825 brukt av gifte mannskaper og 1862-1865b til bedre fasiliteterfor færre mannskaper, fra 1902 til tre leiligheter. Fra 1911 fire kontorer, en 5-roms-, og en 7-roms leilighet, fra 1930 tre leiligheter.
|Fra 1825 brukt av gifte mannskaper og 1862-1865b til bedre fasiliteterfor færre mannskaper, fra 1902 til tre leiligheter. Fra 1911 fire kontorer, en 5-roms-, og en 7-roms leilighet, fra 1930 tre leiligheter.
|
|-
|[[Nordre brohus]]
|[[1877]]
|0006
|Lagerbygning
|Transformator. Eksteriøret fredet
|
|
|-
|-
Linje 570: Linje 602:
|Fra 2007 disponert av [[Forsvarets stabsmusikkorps]] som lager og øvingslokaler.
|Fra 2007 disponert av [[Forsvarets stabsmusikkorps]] som lager og øvingslokaler.
|[[Fil:Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]]
|[[Fil:Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]]
|-
|[[Nordre brohus]]
|[[1877]]
|0006
|Lagerbygning
|Transformator. Eksteriøret fredet
|
|-
|-
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]]
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]]
Linje 602: Linje 627:
|[[1834]]
|[[1834]]
|
|
|Oppført i murt stein
|Oppført i murt stein, åpnet etter at de ytre festningsverker ble nedlagt.
|
|[[Sortiport]] er en mindre port i vollsystemet for adkomst til et utenverk eller for utfall fra festningen. Idag publikumsadgang
|[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]]
|[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 630: Linje 655:
|[[1940]]
|[[1940]]
|0056
|0056
|Tysk mannskapsbrakke, fra [[Hovedøya]]
|[[Tyskerbrakke]], flyttet fra [[Hovedøya]] 1951/52. Brukt som kontorbygg, senere arkiv.
|Revet i 2004 i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget.
|Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]].
|
|
|-
|-
Linje 640: Linje 665:
|[[Kontorbygg for forsvarets ledelse|Det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningen [[Artilleriets kontorbygning]] og inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], i dag [[Statsministerens kontor]].  
|[[Kontorbygg for forsvarets ledelse|Det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningen [[Artilleriets kontorbygning]] og inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], i dag [[Statsministerens kontor]].  
|[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]]
|[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]]
|-
|[[Verkstedskur (Akershus festning)|Verkstedskur]]
|[[1897]]
|0054
|Lager og verksted
|Forlenget i 1935. Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]].
|[[Fil:Verkstedskur Akershus festning.png|100px]]
|-
|-
|[[Vestre kavaleristall (Akershus festning)|Vestre kavaleristall]]
|[[Vestre kavaleristall (Akershus festning)|Vestre kavaleristall]]
Linje 652: Linje 684:
I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg.
I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg.


Tre av bygningene (0049, 0052 og 0053), samt et nybygg (0061) er føyd sammen til [[Forsvarets ledelsesbygg]] og utgjør et bygningskompleks på rundt 17&nbsp;200 m² og 560 kontorplasser, ble oppført desember 2004–september 2006, som fra august/september 2011 også huser [[Statsministerens kontor]].
Tre av bygningene (0049, 0052 og 0053), samt et nybygg (0061) er føyd sammen til [[Forsvarets ledelsesbygg]] og utgjør et bygningskompleks på rundt 17&nbsp;200 m² og 560 kontorplasser, ble oppført desember 2004–september 2006, som fra august/september 2011 også huser [[Statsministerens kontor]]. Bygningen ble i 2011 tildelt [[Murverksprisen]].


===Sinding-Larsens undersøkelser===
===Sinding-Larsens undersøkelser===
 
{{thumb|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}}
[[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:
[[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:


Linje 704: Linje 736:
* {{Verneplan Akershus}}
* {{Verneplan Akershus}}
* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014
* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}}
* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.
* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.
Linje 718: Linje 750:
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
{{f2}}{{bm}}
{{f2}}{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 523

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1943599...2356573»