Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

===Indre festningsområde===

* [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]], delvis  erstattet av [[Forsvarets ledelsesbygg]] i 2006

* [[Festningsgraven (Akershus festning)|Festningsgraven]] med [[Festningsporten (Akershus festning)|port og bru]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] erstatter den tidigere vanngraven.

Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Derimot har festningen blitt overgitt flere ganger, sist i [[1940]], etter at den ikke lenger var operativ festning.  

Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen (Akershus festning)|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.  

Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. [[Riksarkivet]] hadde sine første lokaler der fra [[1840]]; i [[1866]] flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.

 

Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]] da [[Bremerholms orlogsverft|Bremerholm]] i København ble lagt ned, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. Fengselet ble opprinnelig kalt ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]''. I [[1854]] fikk det navnet ''Akershus straffanstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''.  

Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950.

Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. I seinere år er det gjort funn som bidrar til datering av borgen.

 

!Nummer

|Kontor for feltprosten fra 1996, fra 1954 tatt i bruk til skolerom og kontorer.

|Ombygget til undervisningsformål i 1948, huser idag undervisingslokaler for [[Forsvarets høgskole]].

|Oppført som vakt- og pauserom med garderober for festningskonstablene til avløsning av en liten bu på samme tomt.

|Utformet i stil med militære vaktstuer fra 1700 tallet i klassisistisk barokkstil med åpen søylehall i fronten, men tilpasset for bedre sikt.

|Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri.

|Utvidet i [[1820]] mot vest. Ombygget i [[1855]] til dagens utseende i en enkel, [[Senklassisisme|senklassisistisk stil]]

|Magasinbygning, ombygget til [[slaveri]] [[1820]].

|Tilbakeført til Forsvaret 1948, idag: Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale.

|[[Kruttårn]], oppført av [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]], innredet til fengsel i 1830

|1983/1984: Eksteriør restaurert, markering av opprinnelig ytre profil, delvis restaurert innvendig. Museum.

|Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). Fra 1862; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst.

|Oppført i murt stein, åpnet etter at de ytre festningsverker ble nedlagt.

|[[Sortiport]] er en mindre port i vollsystemet for adkomst til et utenverk eller for utfall fra festningen. Idag publikumsadgang

* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}}