Skribenter
95 523
redigeringer
→Middelalderborgen
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==Militærhistorie== | ==Militærhistorie== | ||
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}} | {{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}} | ||
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. | Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Derimot har festningen blitt overgitt flere ganger, sist i [[1940]], etter at den ikke lenger var operativ festning. | ||
===Begynnelsen=== | ===Begynnelsen=== | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
=== Restaureringsarbeider === | === Restaureringsarbeider === | ||
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt | Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene. | ||
Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | ||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950. | Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950. | ||
==Bygningshistorie== | ==Bygningshistorie== | ||
| Linje 142: | Linje 140: | ||
===Middelalderborgen=== | ===Middelalderborgen=== | ||
Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. | Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. I seinere år er det gjort funn som bidrar til datering av borgen. | ||
I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref><ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref> | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Bygning | !Bygning | ||
!Oppført | !Oppført | ||
! | !Nummer | ||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||
!Tilstand | !Tilstand | ||
| Linje 193: | Linje 193: | ||
| | | | ||
|[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]] | |||
||ca. [[1300]] | |||
|0002/9 | |||
|Forbindelsesfløy mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen. | |||
| | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Vågehals]] | |[[Vågehals]] | ||
| Linje 474: | Linje 481: | ||
|0004 | |0004 | ||
|Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri. | |Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri. | ||
|Ombygget i [[1855]] til dagens utseende i en enkel, [[Senklassisisme|senklassisistisk stil]] | |Utvidet i [[1820]] mot vest. Ombygget i [[1855]] til dagens utseende i en enkel, [[Senklassisisme|senklassisistisk stil]] | ||
|[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 620: | Linje 627: | ||
|[[1834]] | |[[1834]] | ||
| | | | ||
|Oppført i murt stein | |Oppført i murt stein, åpnet etter at de ytre festningsverker ble nedlagt. | ||
| | |[[Sortiport]] er en mindre port i vollsystemet for adkomst til et utenverk eller for utfall fra festningen. Idag publikumsadgang | ||
|[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]] | |[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 729: | Linje 736: | ||
* {{Verneplan Akershus}} | * {{Verneplan Akershus}} | ||
* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014 | * [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014 | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}} | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}} | ||
* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020. | * [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020. | ||