Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Begynnelsen: litt om borgens utseende.
m (→‎Litteratur: litt tillegg)
(→‎Begynnelsen: litt om borgens utseende.)
Linje 46: Linje 46:
===Begynnelsen===
===Begynnelsen===


Da [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep Oslo]] i [[1287]] hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann [[Hallkell Krøkedans]] ble «innkastet», antagelig i et fangehull på [[Isegran]], og senere drept. [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere festningen. Det nøyaktige tidspunktet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] nevnes Akershus i et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], uten at det er klart om den da sto ferdig.  
Da den opprørske adelsmannen [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep Oslo]] i [[1287]], hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann [[Hallkell Krøkedans]] ble «innkastet», antagelig i et fangehull på [[Isegran]], og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] het det at en gjenpart av et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig.  


I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.  


Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil en norsk bondehær beseiret hertugen og stormennene i et slag. Flere slike opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke vet at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. I [[1360-åra|1360-]] og [[1370-åra]], under [[Håkon VI]], ble borgen utvidet slik at den ble enda sterkere.  
Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]]. I 1924 lanserte imidlertid Holger Sindig-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 25 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.  


{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
Skribenter
1 271

redigeringer