Skribenter
95 092
redigeringer
→Reformasjonen til eneveldet
| Linje 64: | Linje 64: | ||
{{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | {{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | ||
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker, med hjelp av tyske [[landsknekt]]er etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | ||
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | ||