Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]], og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. I [[1854]] fikk fengslet navnet ''Akershus straffansstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''.