Akershuskomiteen av 1922: Forskjell mellom sideversjoner

m
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»)
 
(23 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Akershuskomiteen av 1922 - no-nb digifoto 20160311 00046 bldsa fFA00184.jpg|Komiteen på Akershus festning i forbindelse med at innstillingen ble levert.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|Juni 1926}}
{{thumb|Akershuskomiteen av 1922 - no-nb digifoto 20160311 00046 bldsa fFA00184.jpg|Komiteen på Akershus festning i forbindelse med at innstillingen ble levert. Fra venstre: arkitekt Magnus Poulsson, general Sigwald Bull, professor Edvard Bull, general August Spørck, direktør Hans Aall, redaktør [[Einar Skavlan]], professor Anton Wilhelm Brøgger, arkitekt [[Gerhard Fischer]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|Juni 1926}}
[[Akershuskomiteen av 1922]] ble opprettet av [[Forsvarsdepartementet]] i forbindelse med at departementet overtok ansvaret for vedlikeholdet av [[Akershus slott og festning]] dette året.  
[[Akershuskomiteen av 1922]] ble opprettet av [[Forsvarsdepartementet]] i forbindelse med at departementet overtok ansvaret for vedlikeholdet av [[Akershus slott og festning]] dette året.  
== Bakgrunn ==
Mye av restaureringsarbeidet og vedlikeholdet av festningen hadde vært finansiert av private, innsamlede midler, og arbeidet var forankret hos kulturinteresserte privatpersoner i to, til dels selvrekrutterende komiteer, forankret i [[Fortidsminneforeningen]]. I 1918 var disse midlene brukt opp, og det ble stilt spørsml om det skulle iverksettes en ny innsamling, eller om ivaretakelse av slike nasjonale klenodier skulle være et statlig ansvar.
Departementet konstaterte at disse komiteene ikke lenger hadde noen funksjon og kunne oppløses, da midlene de var satt til å forvalte hadde opphørt. Det videre arbeidet skulle basere sin virksomhet på den eksisterende fagkompetanse, hos Fortidsminneforeningen, [[Riksantikvaren]] og den stor innsikt hos arkutekt [[Holger Sinding-Larsen]].


== Mandat ==
== Mandat ==
Komiteen var direkte underlagt departementet og skulle utrede hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene.
Forsvarsdepartementet utnevnte en ny komite, direkte underlagt departementet og skulle utrede hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og om det ble tilslutning til anbefalingene, var det forutsatt at det skulle utlyses en innenlands arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene.
 
== Debatt ==
Det var liten debatt rundt denne løsningen, det eneste som ble tatt opp var om Forsvarsdepartementet eller kirkedepartementet var riktig departement å forankre dette ansvaret, men det var ingen negativ reaksjon på at dette ansvaret ble overført til staten fra det tidligere private initiativ.
 
Også Sinding-Larsen sluttet seg til denne ansvarsoverføringen og han ble da ansatt av Forsvarsdepartementet. Han uttalte i sakens anledning at han fant det rimelig at
staten tok seg av «saken», siden Akershus var «Norges største militære Mindesmærke», og påpekte samtidig at staten allerede hadde finansiert restaureringen av [[Håkonshallen]] og [[Nidarosdomen|
domkirken i Trondheim]], og hadde påtatt seg finansieringen av restaurering av [[Austråttborgen]].
 
I 1927 ble for øvrig Forsvarsdepartementet og [[Oslo kommune]] enige om å dele på utgiftene, tilsvarende slik staten delte utgiftene med [[Bergen kommune]] og [[Trondheim kommune]] om Håkonshallen og Nidarosdomen.


==Medlemmer ==
==Medlemmer ==
Linje 9: Linje 23:


Medlemmene var:
Medlemmene var:
*[[August Geelmuyden Spørck]] (komiteformann), generalmajor, fra [[Forsvaret]]
*[[August Geelmuyden Spørck]] (komiteformann), generalmajor og tidligere statsråd, fra [[Forsvaret]]
*[[Karl Sigwald Johannes Bull]], generalmajor og tidligere statsråd, fra [[Forsvaret]]
*[[Karl Sigwald Johannes Bull|Sigwald Bull]], generalmajor og tidligere statsråd, fra [[Forsvaret]]
*[[Anton Wilhelm Brøgger]], professor, fra [[Norges museumsforbund|Norske museers landsforbund]]
*[[Anton Wilhelm Brøgger]], professor, fra [[Norges museumsforbund|Norske museers landsforbund]]
*[[Magnus Poulsson]], arkitekt, fra Kristiania arkitektforening
*[[Magnus Poulsson]], arkitekt, fra Kristiania arkitektforening
*[[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]], professor, historisk sakskyndig
*[[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]], professor, historisk sakskyndig
*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] fra [[Fortidsminneforeningen]]
*[[Hans Aall]], museumsdirektør [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]], fra [[Fortidsminneforeningen]]
 
== Innstilling ==
Den første innstillingen kom allerede den følgende sommeren, mens komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926.


*[[Einar Skavlan]] (utvalgssekretær)
Komiteen forkastet av praktiske grunner løsninger som artillerimuseum, riksarkiv, lokaler for Høyesterett, festlokaler, bolig for kommandanten, kommanderende general, statsministerbolig og rikshistorisk museum.
*[[Gerhard Fischer]] (utvalgssekretær)


Komiteen gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Komiteen skrev også at slottet burde innredes med en samling av rikshistoriske minner for publikum. De foreslå at slottet ikke skulle bli innredet med kopimøbler av det gamle, men heller ikke å modernisere til den tids standard.


== Innstilling ==
Komiteen foreslo at Christian IVs sal skule bli innredet for bruk som møtesal for konferanser, og i de øvrige rommene skulle det innredes fra middelalder til 1814. Unntakene var Margaretasalen i [[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]], der Oslosamlingene fortsatt skulle stå, og Wergelandsrommet, som skulle innredes med [[Henrik Wergeland (1808–1845)|Wergelandminner]]. Utendørs skulle det anlegges parkområde, og den gamle marmorporten fra 1756 skulle oppføres igjen.
Den første innstillingen kom allerede den følgende sommeren, mens komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926.
 
Komiteen uttalte at ikke skulle føres «tilbage til en bestemt tid ved hjælp av imitationer», men ved bruk av enkle midler skulle det «føres ind i rummene en ikke tidfæstet, men for tanken neutral
fjernhet». Møbleringen skulle heller ikke tilstrebe noen illusjonsvirkning, men anvendes sparsomt og skulle ut i fra «rent dekorative hensyn [...] understreke det virkelighetsfjærne».
 
Man gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner. Dette skulle gjøres gjennom vektleggelse av en opplevelse av historien og en kommunikasjon med fortiden. Videre skulle en beholde den historiske verdien ved å beholde bygningene mest mulig slik de var blitt overlevert samtiden gjennom historien. Dette var et forslag som fikk stor tilslutning og var i samsvar med den tids syn på bruk av historiske minnesmerker.
 
Det var imidlertid noe uenighet rundt hvordan historien og festningens symbolske og historiske verdi skulle formidles og gradene av åpenhet og publikums bruk. Blant annet ble det foreslått et sjøfartsmuseum. Særlig ønsket man å unngår en bruk som ville medføre behov for omfattende ombygginger, særlig med hensyn til adkomst, inngang, bevegelse rundt i slottet, garderober og toaletter.
 
Komiteen foreslo at utearealene, både parken og omgivelsene rundt slottsbygningene skulle bli mest mulig tilgjengelig for publikum, og slik gjøre hele anlegget til et levende, historisk monument som en folkepark.
 
== Vedtak ==
Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.


Komiteen forkastet av praktiske grunner løsninger som artillerimuseum, riksarkiv, lokaler for Høyesterett, festlokaler, bolig for kommandanten, kommanderende general, statsministerbolig og rikshistorisk museum. Komiteen gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse»
Ved å slutte seg til å gjøre Akershus til et representasjonslokale som skulle vise Norges historie gjennom 700 år, sluttet Stortinget seg til en mer moderne forståelse av nasjonal identitet, hvor Akershus skulle bli en del av «den felles historiske hukommelsen» og fikk en betydning som tjente integrasjon og modernisering i Norge som en moderne stat.


== Kilder ==
== Kilder ==
* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007
* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], ss. 90– 93, 98–100, 103, 105–110, 115, masteroppgave i historie, Universitet i Oslo, våren 2007


[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:Opphør i 1926]]
[[Kategori:Opphør i 1926]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}