Aktie Handelsforeningen Bien

'''Bien''' (Steinkjer)

Steinkjers første samvirkelag

15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård på Nordsida. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i samme lokalene. I følge kildene har vi ingen kunnskap om hvem som var lagets første bestyrer, ut over at han var der i halvannet år. I 1891 ble fullmektig A. S. Oksvold som til da hadde tjent hos Carl Vodahl ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere i byen. 1890-åra var like vanskelig for handelsforeningen som for de andre handelsforetak i bygdebyen. Alle slet med å inndrive utestående fordringer fra en befolkning der marginene var små og alle slet. Kildene sier ikke hvor lenge Bien eksisterte, bare at «det holdt ut noen få år etter århundreskiftet». Selv om Handelsforeningen Bien ikke var et Samvirkelag i nyere betydning av begrepet kan man likevel proklamere den som en forløper til Steinkjer Samvirkelag.

Bakgrunn

26. mai 1866 var handelsloven blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge ladestedet Stenkjer ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere.

Det er nok på denne bakgrunn vi må se nedenstående utdrag fra innlegger signaturen O. A skrev i lokalavisa Indherredsposten lørdag 9. mai 1891.

Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. (...) Man kan ikke finde en forretning, et Foretagende, eller noget Erhverv hvor ikke Konkurracen øver sit Press. Man søger de laveste priser, og som Følger deraf er denne utidige Konkurrance drevet til det yderste, saa den snart er drevet til større Skade end Gavn. (...) For en Del Aar tilbage indrømmede en Del Handelsmænd en vis Procent Rabat til medlemmer af Arbeiderforeningene paa disses Handel….. Det blev da et fiffigt Middel for at drage saa mange som muligt bort fra andres Forretninger af samme Branche; men af hvilkensomhelst Grund det er, saa blir en saadan Rabat et afslag av en Pris, som er sat for høi, eller den er en Gave som gives af Overflod.

Symbolikk

Årsaken til at betegnelsen bie ble brukt i handelsforeningen kan vi for eksempel finne hos Arbeiderforeningen Samhold som var en forlengelse av Strømsbo samtalelag i Aust-Agder, og som i neste omgang ble til Aust-Agder Arbeiderparti. Denne foreningen starta opp flere foretak i et samvirkenettverk, og da foreningen fikk sin fane i januar 1887 sto bikuben sentralt. Fanen var rød med blå og hvit bord. Øverst sto «Frihed, Lighed, Broderskab» og helt nede sto «Arbeide eller Brød». I midten var det en stilisert bikube som symboliserte flittighet, og forskjellige arbeidsredskaper som symboliserte de forskjellige fagene.

Kilder

• Saxvik, Kjell: Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer : trekk av byens handelshistorie, Steinkjer 1970
• Aust-Agder Arbeiderparti: Jubileumsskrift : 1907-2007 Aust-Agder arbeiderparti 100 år 2008