Ala Sandberg (1891–1975): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
(→‎Bridge: småretting)
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ala sandberg.png|Urds medarbeidere: Bridgespaltist Ala Sandberg.|[[Esther Langberg]]/Oslo museum}}'''[[Ala_Sandberg_(1891-1975)|Ala Sandberg]]''', egentlig ''Alette'' (1891-1975) ble født i [[Kristiania]], og var kontordame, oversetter og bridgelærer. I perioder bodde hun i Cambridge og Paris. I 1925 oversatte hun boka ''Virginia og hennes kavalerer'' av F. E. Baily.  
{{thumb|Ala sandberg.png|Urds medarbeidere: Bridgespaltist Ala Sandberg.|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]|1946}}'''[[Ala_Sandberg_(1891-1975)|Ala Sandberg]]''', egentlig ''Alette'' (født [[16. februar]] [[1891]] i [[Kristiania]], død [[17. oktober]] [[1975]]<ref>[https://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Alette%20Sandberg/year_of_death/1975/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Gravferdsetaten i Oslo]</ref> samme sted) var kontordame, oversetter, bridgelærer og spaltist. I perioder bodde hun i Cambridge og Paris. I 1925 oversatte hun boka ''Virginia og hennes kavalerer'' av F. E. Baily.<ref>For persondata, se: {{hbr1-1|pf01036392062852|Alette Sandberg}}</ref>


==Kontorarbeid==
==Kontorarbeid==
Under første verdenskrig arbeida hun med bank- og bankier-foretagender. Hun arbeida blant annet hos en børsmegler i Paris. Senere arbeida for den norske filialen av ''Bergmetal'', som på det tidspunktet var det tredje største firmaet i metallbransjen. Etter at Bergmetal hadde trukket seg ut av Norge, begynte hun å arbeide som bokholder for [[Eivind Eckbo]] i advokatfirmaet [[Eckbo & Rygh]]. Her ble hun værende til 1953, gjennom bankkrisa i 1925, og andre verdenskrig. Dette var et stort kontor, og foruten advokatene var kollegaene blant annet kontorsjef [[Ellen Foslie]], advokat [[Arne Rygh]]s bokholder [[Ingrid Nilsen]], stenograf [[Margaretha Barth]] og ikke minst [[Signe Christensen]]. Om tida hos høyesterettsadvokaten fortalte hun:<blockquote>Alle liker å bruke sine evner. Det kan det neppe være tvil om. For meg var det denne enkle kjensgjerningen som gjorde mine 28 år hos advokat Eckbo til den interessante tid den ble for meg.<ref>Sitatet er del av en lengre fortelling, gjengitt i: Nils Kaurin, ''Høyesterettsadvokatene Eivind Eckbo og Arne Rygh : minner og utsyn fra ungdommen og fra 50 års samarbeid 1912-1962'', Eckbos legater, Oslo 1963. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016091408045}}</ref></blockquote>
Under [[første verdenskrig]] arbeida hun med bank- og bankier-foretagender. Hun arbeida blant annet hos en børsmegler i Paris. Senere arbeida for den norske filialen av ''Bergmetal'', som på det tidspunktet var det tredje største firmaet i metallbransjen. Etter at Bergmetal hadde trukket seg ut av Norge, begynte hun å arbeide som bokholder for [[Eivind Eckbo]] i advokatfirmaet [[Eckbo & Rygh]]. Her ble hun værende til 1953, gjennom bankkrisa i 1925, og andre verdenskrig. Dette var et stort kontor, og foruten advokatene var kollegaene blant annet kontorsjef [[Ellen Foslie]], advokat [[Arne Rygh]]s bokholder [[Ingrid Nilsen]], stenograf [[Margaretha Barth]] og ikke minst [[Signe Christensen]]. Om tida hos høyesterettsadvokaten fortalte hun:<blockquote>Alle liker å bruke sine evner. Det kan det neppe være tvil om. For meg var det denne enkle kjensgjerningen som gjorde mine 28 år hos advokat Eckbo til den interessante tid den ble for meg.<ref>Sitatet er del av en lengre fortelling, gjengitt i: Nils Kaurin, ''Høyesterettsadvokatene Eivind Eckbo og Arne Rygh : minner og utsyn fra ungdommen og fra 50 års samarbeid 1912-1962'', Eckbos legater, Oslo 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091408045}}</ref></blockquote>


==Bridge==
==Bridge==
Gjennom 30-tallet var hun en fast deltager i større bridgeturneringer, og i 1932 ble hun bridgelærer, autorisert av [[Norges bridgeforbund]]. I Dagbladet ble det rapportert at dette trolig var den første autorisasjon av bridgelærere i Europa.<ref>Dagbladet, 12 november 1932. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19321112_64_264_1}}</ref> Fem personer fikk autorisasjon som bridgelærere på dette tidspunktet: arkitekt Morten Wagle, fondsmegler Isak Nielsen, overrettssakfører O. Krefting, Ala Sandberg og Per Bang. Fra dette tidspunktet annonserte hun for birdgekursene sine i osloavisene.  
Gjennom 30-tallet var hun en fast deltager i større bridgeturneringer, og i 1932 ble hun bridgelærer, autorisert av [[Norges bridgeforbund]]. I Dagbladet ble det rapportert at dette trolig var den første autorisasjon av bridgelærere i Europa.<ref>Dagbladet, 12 november 1932. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19321112_64_264_1}}</ref> Fem personer fikk autorisasjon som bridgelærere på dette tidspunktet: arkitekt Morten Wagle, fondsmegler Isak Nielsen, overrettssakfører O. Krefting, Ala Sandberg og Per Bang. Fra dette tidspunktet annonserte hun for birdgekursene sine i osloavisene.  


Fra 1933 hadde hun et fast bridgespalte i ukebladet [[Urd (ukeblad)|Urd]] hver 14. dag. I ''Urd'' fikk hun også nytte av andre deler av kompetansen sin, og skrev blant annet en artikler om "penger og pengeforhold" i 1934.<ref>Tom Brenne. ''Norske julehefter : de litterære juleheftene fra 1880 til i dag'', Messel forlag, 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}</ref> Hun redigerte [[Oslo illustrerte]] sin Bridgeavis i 1934,<ref>Aftenposten 27. januar 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19340127_75_48_1}}</ref> og utga også ''Kortfattet utdrag av Culbertsons meldesystem.''
Fra 1933 hadde hun et fast bridgespalte i ukebladet [[Urd (ukeblad)|Urd]] hver 14. dag. I ''Urd'' fikk hun også nytte av andre deler av kompetansen sin, og skrev blant annet en artikler om "penger og pengeforhold" i 1934.<ref>Tom Brenne. ''Norske julehefter : de litterære juleheftene fra 1880 til i dag'', Messel forlag, 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}</ref> Hun redigerte [[Oslo illustrerte]] sin Bridgeavis i 1934,<ref>Aftenposten 27. januar 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19340127_75_48_1}}</ref> og utga også ''Kortfattet utdrag av Culbertsons meldesystem.''


==Kilder==
==Kilder==