323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte i 1848 [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]] samme sted. | '''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte i 1848 [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]] samme sted. | ||
Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. | Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke». | ||
Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927). I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]]. | Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927). I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]]. | ||